Det er unødvendig å gjøre full aksilledisseksjon hos brystkreftpasienter med metastaser i 1–2 vaktpostlymfeknuter. Dette viser ny studie.
Forberedelse til vaktpostlymfeknutebiopsi og modifisert radikal mastektomi. Foto: Science Photo Library
Tidligere omfattet kirurgisk behandling av brystkreft fjerning av alle lymfeknuter i armhulen, såkalt aksilledisseksjon, dersom det under utredningen ble funnet spredning til vaktpostlymfeknuter. I de senere år har man gått bort fra denne praksisen.
I en ny amerikansk studie ble 856 kvinner med brystkreft med primærtumor på under 5 cm (T1 eller T2) og metastaser til én eller to vaktpostlymfeknuter randomisert til enten fjerning av vaktpostlymfeknutene eller til full aksilledisseksjon (1). Ingen av pasientene hadde palpable lymfeknuter i armhulen. Alle fikk tilleggsbehandling med stråling og cellegift.
Etter ti år var overlevelsen om lag den samme hos dem som fikk fjernet vaktpostlymfeknuter som hos dem som fikk aksilledisseksjon (86,3 % og 83,6 %). Sykdomsfri overlevelse var henholdsvis 80,2 % og 78,2 %.
– Denne studien bekrefter funn ved tidligere studier, men med betydelig lengre observasjonstid, sier Ellen Schlichting, som er seksjonsleder ved Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi ved Oslo universitetssykehus. – Norge var et av de første landene i Europa der man sluttet å fjerne alle lymfekjertler i armhulen selv om det var metastaser til én eller to vaktpostlymfeknuter, forteller hun. – Det er nå bare ca. 10 % av dem med brystkreft som trenger aksilledisseksjon. Tusenvis av brystkreftpasienter blir dermed spart for et unødvendig stort aksilleinngrep og senkomplikasjoner som lymfødem og smerteproblematikk, sier Schlichting.
