Vi får flere flåttbårne sykdommer.
I artikkelen En mann i 60-årene fra Sørlandet med intermitterende feber omtales et alvorlig sykdomsbilde med et hittil upåaktet flåttbårent patogen, Candidatus Neoehrlichia mikurensis (1). Mikroben ble beskrevet i 2004 av Kawashara og medarbeidere (2), men det viste seg i ettertid at den er identisk med en Ehlichia-lignende organisme påvist i norske flått av Jenkins og medarbeidere i 2001 (3). Dette er så vidt man vet det første påviste kliniske tilfellet med denne mikroben i Norge.
Zoonoser – sykdommer og infeksjoner som overføres naturlig mellom virveldyr og mennesker – er et problem i stadig utvikling. I perioden 1940–2004 ble det registrert 335 «emerging infectious disease events», det vil si infeksjoner som ikke tidligere er beskrevet hos mennesker. Om lag 60 % av de beskrevne sykdomstilfellene var zoonoser (4). Som drivkrefter i utviklingen av slike hendelser angis sosioøkonomiske, miljømessige og økologiske forhold (4). Mange av de nye zoonosene skyldtes aidsepidemien, da en rekke zoonotiske patogener som tidligere ikke hadde utgjort noen trussel for mennesker, plutselig ble patogene for hivsmittede med nedsatt immunforsvar. Muligens vil moderne immunsuppressiv behandling kunne føyes til listen over faktorer som kan forårsake nye zoonoser.
I en stadig mer globalisert verden kan smitteførende organismer lett spres over store avstander. Mennesker reiser mer enn før, en følge av økt levestandard og lavere flypriser. Billig transport gjør at matvarer i større grad enn tidligere fraktes over landegrensene. Patogener og sykdomsvektorer kan være med som blindpassasjerer i transportmidlene eller med lasten, for eksempel med levende planter.
Flått er effektive smittevektorer for et stort antall forskjellige mikrober. Skogflåttencefalittvirus (tick-borne encephalitis-virus, TBEV) og Borrelia burgdorferi sensu lato er kjent for norske klinikere. B. miyamotoi er nær beslektet med borreliaarter som gir den farlige sykdommen tilbakefallsfeber, men den gir et mye mildere sykdomsbilde, med feber og sykdomsfølelse (5). Den tydeligvis allestedsnærværende Anaplasma phagocytophilum gir sjodogg hos sau (6) og kan gi en uspesifikk febril tilstand som ofte ikke diagnostiseres hos mennesker, men som kan gi et alvorlig forløp ved nedsatt immunforsvar (7). Babesia divergens er dødelig for storfe, men ufarlig for mennesker, unntatt for dem som har fjernet milten (8). Franciscella tularensis kan overføres med flått (9) og gi en alvorlig infeksjon, selv hos immunfriske. Bartonella henselae, som gir katteklorfeber (cat scratch disease), er påvist i flått (10). Rickettsia helvetica hører til «spotted fever»-gruppen og er påvist i en rekke europeiske land. Den gir vanligvis en selvbegrensende sykdom, men alvorlige forløp, som perimyokarditt (11) og meningitt (12) er beskrevet. De potensielle flåttbårne patogenene kan fraktes med flått på trekkfugler over Skagerrak. For noen år siden påviste mine kolleger og jeg tre arter som var nye for Norge – en babesiaart, B. venatorum (13), en borreliaart, B. turdi (14) og en flåttart, Dermacentor sp., som er vert for Babesia canis, på nordgående trekkfugler (15).
Legene ved sykehuset i Arendal, som tenkte på å lete etter noe langt utenom det vanlige (1), fortjener applaus. Likeledes laboratoriet ved Sørlandet sykehus, som har etablert diagnostikk for disse sykdommene. Det er viktig at leger over hele landet er oppmerksomme på at de finnes og at diagnostikk er tilgjengelig.
