Historien er medisinens grunnfjell
Leger må kjenne sitt fags historie. Historisk kunnskap er nødvendig for å forstå forutsetningene for vår tids kliniske praksis og helsetjenestens utforming.
Teologen Eilert Sundt var en foregangsmann innen etnografi og sosiologi, men kan også betraktes som en pioner innen epidemiologi og folkehelsearbeid. Han var ofte i konflikt med datidens leger. Historien om etableringen av Rikshospitalet i Oslo i 1826 er en historie om fattigdom og ubesluttsomhet. Pleierne var ufaglærte, men medisinske fremskritt tvang etter hvert frem en profesjonalisering av pleierstaben.
Legeplanter og urin
Mange legemidler som benyttes i moderne anestesi har sitt opphav i planter brukt i folkemedisinen. Nye legemidler er ofte hentet direkte fra naturen, er derivater av naturlige stoffer eller er syntetisk fremstilt med naturlig forekommende molekyler som forbilder.
Opp gjennom historien har urinen vært oppfattet som både nyttig og unyttig og som ren og uren. Urin har i lange tider vært del av medisinsk diagnostikk og behandling, men har også hatt bruksområder utenfor medisinsk praksis. Urin har vært brukt til så mangt.
Ny flåttbåren infeksjon
En mann i 60-årene fra Sørlandet ble innlagt i sykehus pga. intermitterende feber og muskelsmerter. En grundig anamnese og målrettede laboratorieundersøkelser ga den endelige diagnosen. Flåttmikroben Candidatus Neoehrlichia mikurensis gir vanligvis ikke alvorlige symptomer hos immunfriske, men er funnet hos en relativt høy andel av norsk flått. Les og lær av historien om det første påviste tilfellet av human neoehrlichiose i Norge.
