Langtidskonsekvenser av prematuritet

Unge voksne født med veldig lav fødselsvekt har dårligere motoriske ferdigheter, psykisk helse, livskvalitet og integritet i hjernens hvite substans.

Foto: Christina Jørgensen Solli

Premature barn født med veldig lav fødselsvekt (≤ 1 500 g) har økt risiko for hjerneskade og utviklingsforstyrrelser, i tillegg til økt forekomst av motoriske, kognitive, psykiske og sosiale vansker. Få studier har fulgt barn født med veldig lav fødselsvekt inn i voksen alder.

I mitt doktorgradsarbeid sammenlignet jeg 23-åringer født med veldig lav fødselsvekt med en kontrollgruppe med normal fødselsvekt. Deltagerne ble undersøkt med motoriske tester, spørreskjema om psykisk helse og livskvalitet og diffusjons-MR. Jeg fant at deltagerne med veldig lav fødselsvekt hadde dårligere fin- og grovmotoriske ferdigheter enn kontrollgruppen og at de rapporterte dårligere psykisk helse og lavere fysisk og psykisk livskvalitet. På MR-bilder hadde deltagerne med veldig lav fødselsvekt annerledes integritet i hjernens hvite substans som var relatert til motorikk.

Til sammenligning analyserte jeg data som var samlet inn ved 14 og 20 år. Jeg fant ingen bedring i motoriske ferdigheter fra 14 til 23 år, men en signifikant økning i psykiske plager og en signifikant reduksjon i livskvalitet fra 20 til 23 år hos deltagerne med veldig lav fødselsvekt, sammenlignet med kontrollgruppen.

Overgangen til voksenlivet synes å være spesielt utfordrende for dem som er født med veldig lav fødselsvekt. Mine funn har betydning for planlegging av helsehjelp og oppfølging av unge voksne som ble født med veldig lav fødselsvekt.