Klinisk etikk i klinisk praksis
Klinisk etikk-komiteer skal ivareta pasientperspektivet i vanskelige beslutninger i klinisk praksis. Komiteene drøfter et bredt spekter av etiske dilemmaer, men tidspress hindrer mange leger som er komitémedlemmer, i å delta aktivt. Dette viser en spørreskjemaundersøkelse med svar fra 34 av landets 38 klinisk etikk-komiteer. Tvangsbruk, taushetsplikt, kommunikasjon, samhandling, prioritering og ressursbruk var hyppige temaer for diskusjon.
Originalartikkel: Hvordan arbeider klinisk etikk-komiteene?
Smerter, kreft og LAR-behandling
Stadig flere pasienter i legemiddelassistert rehabilitering dør av somatiske sykdommer, bl.a. kreft. I palliativ fase er behandling av smerte hos slike pasienter ofte vanskelig. Målet er å oppnå god smertelindring og å unngå iatrogen rus. «Jo lenger ut i det palliative forløpet pasienten er, desto mer taler for at man heller skal være raus enn restriktiv», skriver en erfaren smertelege, som gir konkrete, praktiske råd til leger i klinisk praksis.
Klinisk oversikt: Smertebehandling hos kreftpasienter i legemiddelassistert rehabilitering
Legemidler mot AD/HD – virker de?
Kunnskapsgrunnlaget for bruk av amfetamin og metylfenidat ved behandling av AD/HD hos barn og ungdom er svakt, særlig for langtidsbehandling. Selv om forskning og klinisk erfaring tilsier at slike legemidler virker godt i starten, er det ikke grunnlag for å tro at effekten vil vedvare. Fortsatt bruk av legemidler uten tilstrekkelig dokumentert effekt kan være uetisk, skriver to kronikkforfattere.
Kronikk: AD/HD-medisinering - svakt vitenskapelig grunnlag
