Et minneverdig øyeblikk; alvorlige ansikter rundt bordet ved midnatt. Vi ser på hverandre og forstår at vi har nådd målet: Vi er enige om avtalen med Spekter. En lang ferd er til ende. Vi stod opp for kollektivt vern. Vi lyktes til slutt.
Det er store og viktige spørsmål som partene er blitt enige om: Vi har avtalefestet kollektivt rullerende arbeidsplaner. Gravide i siste trimester får vaktfritak. Overgangsordningen for LIS i gammel ordning sikres. Overleger i deltidsstillinger får sin utdanningspermisjon, og vi har sikret godt vern i avviklingen av sommerferieperioden. Spekter og Legeforeningen har inngått tariffavtale, framfor å møtes i ny runde i Rikslønnsnemnda. Det er også en seier i seg selv.
I Norge har vi bygget samfunnet vårt på et velfungerende arbeidsliv. Godt og likeverdig samarbeid mellom arbeidstakere og arbeidsgivere på alle nivå er grunnleggende for et godt og produktivt arbeidsliv. Legeforeningen og Spekter har vært i konflikt om arbeidstid siden 2016. Seieren i Arbeidsretten viste oss at konflikten var berettiget, men det er også slik at denne konflikten har hatt store kostnader for mange.
Nå er det tid for å se framover. De siste dagers forhandlinger opp mot avtaleinngåelsen har vært konstruktive og med godt driv. Vi opplevde en vilje fra begge sider til å komme fram til en enighet. Det borger godt for det videre samarbeidet. Vi vet at helsevesenet vil møte store utfordringer framover; en rivende medisinsk utvikling, stramme budsjetter, omstilling og digitalisering. Et godt og tillitsfullt partssamarbeid er helt nødvendig for å møte dette. Nå må vi sammen bygge sten på sten slik at grunnmuren blir solid.
En lang ferd krever sitt mannskap. Vi hadde ikke kommet hit uten samhold og lagarbeid. Det har vært krevende vurderinger og beslutninger, utfordrende diskusjoner og uenigheter underveis. Men vi har stått sammen og vi har vist en vilje til å lykkes. Legeforeningen har dyktige og dristige tillitsvalgte på alle nivå. Vi har et skarpskodd sekretariat med høy arbeidskapasitet. Og vi har en fellesskapsfølelse som gjør at vi setter det samlede resultatet først.
Men vi hadde heller ikke kommet hit uten vind i seilene fra de som stod rundt oss. Akademikerfellesskapet har stått last og brast med oss i denne kampen. Vi har hatt en samlet fagbevegelse i ryggen. Det har vært forsakelser og innsats for at vi skulle stå opp for kollektivt vern. I dag – dagen derpå – er jeg svært takknemlig for dette fellesskapet. Og ydmyk over den tilliten som er vist oss. Vi fikk til dette sammen – tusen takk!
