Nye studier tyder på at visse tarmbakterier kan regulere T-lymfocyttimmunitet.
Tarmbakterier. Illustrasjonsfoto: Science Photo Library / NTB scanpix
Multippel sklerose er en autoimmun sykdom der både arv og miljø har betydning for sykdomsutviklingen. En hypotese om at tarmfloraen – tarmens mikrobiota – kan ha betydning for en proinflammatorisk T-lymfocyttprofil, er nylig undersøkt i to studier (1, 2).
Ingen av studiene viste store forskjeller i tarmflora hos pasienter med multippel sklerose fra tarmflora hos friske kontrollpersoner, men de hadde større mengder bakterier av visse slekter enn kontrollpersonene. Ekstrakter fra slike bakterier viste seg å kunne stimulere danning av proinflammatoriske lymfocytter i leukocyttkulturer, mens en art det var mindre av, virket antiinflammatorisk. Tarmmikrobiota fra pasienter med multippel sklerose transplantert til mikrobefri tarm i mus med eksperimentell autoimmun encefalomyelitt, en musemodell for sykdommen, resulterte i alvorligere sykdom enn transplantasjon av kontrollflora (1).
I den andre studien førte transplantasjon av tarmmikrobiota fra en enegget tvilling med multippel sklerose til høyere insidens av multippel sklerose-analog sykdom hos mus enn tarmmikrobiota fra den friske tvillingen. Stimulerte muselymfocytter fra de sykere musene produserte mindre interleukin-10 (IL-10), som virker antiinflammatorisk, og antistoff mot IL-10 økte sykdomsinsidensen.
– Det er for tiden stor interesse for tarmfloraens betydning for helse og sykdom, og det foregår nå mye forskning om den såkalte mikrobiota-tarm-hjerne-aksen, sier Jørgen Valeur, som er leder ved Unger-Vetlesens Institutt ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.
– Dyremodeller for sykdommer med ukjent etiologi har begrenset overføringsverdi, men er likevel interessante biologiske testsystemer til å utforske tarminnholdets funksjoner. Slike translasjonsstudier er svært viktige for å belyse sykdomsmekanismer og illustrerer at det er viktigere å undersøke hva mikrober gjør enn hvem de er, sier han.
