Det er en sterk påstand at «benalder» er verdiløs ved aldersbestemming av enslige asylsøkere.

Greylich-Pyles atlas for benalderbestemmelse er basert på hvite amerikanske barn og ungdom fra øvre middelklasse på 1930-tallet, og kritikken mot bruk av atlaset er ikke ny. Men i den grad man har funnet avvik på grunnlag av etnisitet, ernæringstilstand og sykdom har det stort sett gitt forsinket skjelettmodning. Det vil i så fall gi en for lav estimert alder, og tale til asylsøkerens fordel. Jeg synes ikke Axelssons referanser dokumenter særlig overbevisende at kronisk stress kan gi forsert skjelettmodning i senpuberteten. Ingen av artiklene hans omhandler skjelettalderbestemmelse.

Som jeg skriver i min kommentar, var så godt som alle asylsøkerne jeg bedømte unge menn med lukkede vekstsoner, dvs. minimum 18 år iht. Greylich-Pyle. Selv om det skulle finnes eksempler på forsert skjelettmodning som følge av kronisk stress, er det vanskelig å tenke seg at dette skulle gi et så ensidig bilde. Alt tilsier at det her må være snakk om unge voksne menn som ønsker å fremstå som mindreårige for å få den beskyttelsen det gir.

Se for øvrig følgende oversiktsartikkel for referanser til studier på skjelettmodning, etnisitet, sosioøkonnomisk status og ernæring (1).

Litteratur
1. Schmeling A, Reisinger W, Loreck D et al. Effects of ethnicity on skeletal maturation: consequences for forensic age estimations. Int J Legal Med (2000) 113 : 253–258.