I Tidsskriftets utgave nr. 7/1965 kunne vi lese et lite dikt om skiveprolaps. Da innskriveren sto klar til dyst og med gull i munn en morgenstund, sluttet stortåen å samarbeide. Den ville bare peke ned. Ikke lenge etter kom smertene, og da blæren også sluttet å fungere, bar det til sykehuset (Tidsskr Nor Lægeforen 1965; 85: 623).
Nucleusprolaps
Noen dagboksblad fra et tilfelle.
En morgenstund
raskt opp jeg spratt
med gull i munn,
men merket at
den store tå
den ville nå
kun peke ned –
den nektet plent
å være med
og vifte pent
som stortær gjør
når de så bør.
Snart etter kom
no’n smerter som
en straffedom
Dog ganske fort
forsvant de bort
for så å bli
parestesi.
Litt blærestopp
kom så på topp.
– –
Så ble jeg bragt
til hospital
og inn ble lagt
på sykesal
hvor blek jeg lå
med vissen tå.
Jeg rundt ble sendt
og sjekket opp
og endevendt
fra tå til topp.
En røntgograf
her på meg så
med myelograf
og mælte nå:
«Din rot, L fem,
er trykket af
og i beklem.»
Og siden hen
min gode venn
kirurgen kom
og sa sin dom:
«Jeg tror vi må
inn i deg gå
for ut å få
den brusken her
som trykker der,
slik at du kan
få latt ditt vann
og brukt din tå.»
Som sagt så gjort
og ganske fort
på bord jeg lå
med maske på.
De rykket inn
med kniv og saks
i ryggen min
og fjernet straks
rundt femte rot
prolaps og skrot.
– –
Ja, slik det kan
rett hurtig gå
en stakkels mann
med nedstemt tå.
H.K.S
