Lederen i Oslo legeforening advarer mot kortsiktige vedtak i omleggingen av sykehustilbudet i hovedstadsområdet.
SYKEHUSSTRUKTUR ENGASJERER: Leder i Oslo legeforening Kristin Hovland mener politikerne må lytte til fagmiljøet. Foto: Lise B. Johannessen
Kristin Hovland leder den største lokalforeningen i Legeforeningen, med vel 6 000 medlemmer. Den fremtidige omleggingen av Oslo universitetssykehus står høyt på foreningens agenda og engasjerer medlemmene.
– Hovedutfordringen nå er selvsagt omleggingen av Oslo universitetssykehus – OUS. Endringer på sykehusfronten påvirker hverdagen til mange av medlemmene og til alle innbyggerne i hovedstaden. Derfor tar vi opp den fremtidige sykehusstrukturen på åpne møter, sier Hovland.
Usikker fremtid for Ullevål
31. januar offentliggjorde Helse Sør-Øst at de vil satse på Aker sykehus, Gaustad-området og Radiumhospitalet. De ser for seg et lokalsykehus på Aker. Gaustad-området blir stedet for et nytt regionsykehus og kreftbehandlingen skal etter planen legges til Radiumhospitalet.
– Ullevål sykehus er ikke med i denne planen, sier Hovland og legger til at det uroer henne. Ut fra den beregnede befolkningsveksten vil ikke Aker og Gaustad kunne dekke behovet for befolkningen i Oslo.
Hun er tvilende til om det er plass nok til å skape velfungerende enheter med tilstrekkelig plass for god pasientbehandling. Ullevål sykehus har en eiendom på ca. 350 dekar som er lett å bygge ut. Sentralt i Oslo er det ellers ingen tilgjengelige utbyggingsarealer av passende størrelse.
Kulturminner i faresonen
Hovland peker på utfordringene med å legge bebyggelse på Gaustad. Hun viser til det bratte terrenget både nord og sør for eksisterende bygninger. I tillegg har planområdet kjente arkeologiske kulturminner. Nordøst for Gaustad sykehus er det gjort funn av bosetningsspor fra yngre bronsealder, 1100–500 år f.Kr. Ved Eikelunden/Sognsvannsveien er det en bergkunstlokalitet med skålgroper som dateres til yngre bronsealder/eldre jernalder. De registrerte kulturminnene er automatisk fredet.
Det er kun deler av planområdet som er undersøkt med tanke på arkeologiske kulturminner, og det må påregnes krav om arkeologisk registrering av planområdet i forbindelse med varsel om oppstart av planarbeid, jf. kulturminneloven § 9. Hvis slike utgravninger viser at det er større områder som bør vernes kan prosjektet bli forsinket. Kristin Hovland er svært usikker på om dette vil være riktig bruk av felleskapets ressurser.
– Det er derfor uklart for meg i hvilken grad dette er en god plan å bruke penger på, hvis det ikke kan bygges der. Jeg føler meg forpliktet til å si ifra, fordi det er så mye som står på spill for samfunnet, påpeker hun.
– For å få frem utfordringene må vi fortsette å snakke høyt om dette. Våre tillitsvalgte jobber godt, og har i protokoller påpekt sine bekymringer. Vi er nødt til å løfte dette igjen både til politisk ledelse i Oslo kommune og på Stortinget. Min bekymring er så stor at dette kan vi ikke la ligge, sier en engasjert Hovland.
Kan få nasjonale konsekvenser
– Jeg er bekymret for at om det går galt i Oslo, så får det konsekvenser for sykehusutbygging i hele landet. Det å være trygg på at det man planlegger er gjennomførbart, til den kostnad man planlegger det for, er helt vesentlig, sier Hovland.
Store byggeprosjekter står for tur også andre steder i landet. I Helse Sør-Øst pågår det blant annet utbygging i Tønsberg, Drammen står for tur, og Sykehuset Innlandet er på planstadiet.
Bekymret for traumeenheten
– Vi er spesielt bekymret for traume-miljøet, sier Hovland.
Traumeenheten har en nasjonal funksjon og er på verdenstoppen. De vedtatte planene vil føre til en oppsplitting av landets fremste akuttmedisinske kompetansemiljøer og i de spesialiserte støttefunksjonene.
– Dårligere traumetilbud rammer pasientene og det vil kunne ødelegge et fagmiljø. Hvis ikke samfunnet lytter til det fremste fagmiljøet, vet jeg ikke hvem de skal lytte til. Da må politikerne stå til ansvar, understreker Kristin Hovland.
