Vi leger trenger faglig vedlikehold og oppdatering. Tidsskriftet skal stimulere til forskning og fagutvikling, men også være et sted for debatt om etikk, profesjon og helsepolitikk.
Hva betyr Tidsskriftet for deg? Er det der du leser om ny forskning og fagutvikling? Eller åpner du det bakerst og kikker etter nye stillinger? Sannsynligvis har vi ulike motiver, ulik regelmessighet og ulik inngang. Den siste medlemsundersøkelsen viser at 94 prosent leser Tidsskriftet regelmessig. Ikke overraskende er nettutgaven foretrukket av de unge, mens de eldre blar opp i papirutgaven. Men fortsatt leser både unge og eldre mest på papir. Tidsskriftet er det mest konkrete resultatet av medlemskapet i Legeforeningen. Tjue ganger i året dumper bladet ned i postkassa, forhåpentligvis til både glede og inspirasjon – og noen ganger også til irritasjon og engasjement – slik det bør være med medier som betyr noe.
Tidsskrift for Den norske legeforening er faktisk eldre enn selve foreningen. Det første Tidsskriftet kom ut i 1881, mens Legeforeningen ble opprettet i 1886. Det startet som et rent medisinsk tidsskrift, mens det i dag er både et vitenskapelig tidsskrift og et medlemsblad. De siste årene har det skjedd store endringer i hvordan stoffet publiseres, i tråd med utviklingen ellers i medieverden. Innholdet publiseres nå først på nett og er åpent tilgjengelig for alle. Papirutgaven kommer etterpå og sendes til alle medlemmer, bibliotek, sykehus og ulike institusjoner.
Hvorfor er Tidsskriftet så viktig for oss? Medlemsundersøkelsen viser at det når ut til alle Legeforeningens medlemmer. Vi leger trenger faglig vedlikehold og oppdatering, og Tidsskriftet skal stimulere til forskning og fagutvikling. Det skal også være et sted for debatt om etikk, profesjon og helsepolitikk. Det merkes langt ut over legeprofesjonen, for Tidsskriftet siteres i gjennomsnitt flere ganger daglig i andre norske medier. I Tidsskriftet kan vi publisere og skrive på norsk. Det finnes rikelige og gode muligheter til å publisere på engelsk, men å bruke norsk i vitenskapelig diskurs er viktig. Norsk er språket vi bruker i daglig virke, i samspillet med pasientene og i diskusjonen på møterommene. Tidsskriftet bidrar til å opprettholde og utvikle vårt medisinskvitenskapelige språk.
Det gjøres solid faglig arbeid i Tidsskriftet for at den vitenskapelige produksjonene både er av høy kvalitet – og kvantitet. Publiseringsraten har gått opp, og behandlingstiden for alle typer manuskripter har gått ned. Jeg var nylig på den årlige samlingen for de faglige medarbeiderne og opplevde stor entusiasme og kjærlighet til dette arbeidet. For å få gode fagfellevurderinger, trengs det mange ildsjeler. De gjør et viktig arbeid for at vi skal få et godt tidsskrift.
Ett av temaene var artikkelserien Noe å lære av. Her oppfordres vi alle til å skrive. Det trengs ikke et forskningsprosjekt eller noe veldig sjeldent, men rett og slett en historie om et pasientforløp som andre kan lære av. Staben i Tidsskriftet står klart til å hjelpe med form og innhold. Jeg er helt sikker på at alle har en slik historie å dele – herved en oppfordring til å kaste seg over tastaturet.
Nylig kom meldingen om at Tidsskriftet er kåret til Årets tidsskrift 2018. En flott anerkjennelse. Gratulerer!
