Klinisk nevrofysiologi ved mistanke om botulisme

Vi takker Holmberg og medarbeidere for en interessant presentasjon av en kritisk syk pasient med botulisme (1).

Dette er en potensielt livstruende nevromuskulær sykdom hvor det er viktig å komme i gang med antitoksinbehandling tidligst mulig. Det kan imidlertid være vanskelig å skille botulisme klinisk fra andre tilstander med alvorlige, raskt progredierende slappe pareser, som for eksempel akutte immunbetingede nevropatier (Guillain-Barrés syndrom/Miller-Fishers syndrom) og myastene syndromer. Hos den beskrevne pasienten var man således i tvil om det var botulisme eller Guillain-Barrés syndrom.

Vi ønsker å påpeke at anbefalte nevrofysiologiske tilleggsundersøkelser som gir avgjørende diagnostisk informasjon ved nevromuskulære tilstander ikke er nevnt i artikkelen. EMG-nevrografi, repetetiv nervestimulering (undersøkelse av dekrement/inkrement) og enkeltfiberelektromyografi er sentrale verktøy i diagnostikk av aktuelle differensialdiagnoser hos kritisk syke pasienter med uttalt svakhet (2), inkludert der det er mistanke om botulisme (3).

Disse undersøkelsene er imidlertid teknisk krevende og bør utføres av spesialist i klinisk nevrofysiologi, noe som ideelt sett bør finnes ved alle sykehus med nevrologisk avdeling (4, 5). Det er dessverre mangel på slik kompetanse ved flere av landets sykehus, og det er dermed forståelig at man ikke hadde mulighet til å utføre slike undersøkelser i dette tilfellet. Det er likevel uheldig at anbefalte diagnostiske metoder (3) ikke nevnes i en spalte som heter «Noe å lære av».