Vi takker Morten Andreas Horn for hans kommentar til vår artikkel. Vi argumenterte for at det blir misvisende og for lettvint å bruke den originale hippokratiske ed som en kategorisk avvisning av dødshjelp, slik den har blitt brukt gjentatte ganger i media av representanter for Rådet for legeetikk.

Det er vanskelig å vite om Horn er uenig dette, men han anerkjenner at mange elementer i eden er «utdatert». Dette understøtter vårt poeng; hvis flere deler av eden ikke lenger er etisk relevant, så er det altså begrunnelsen for en slik seleksjon som bør bringes frem, ikke en enkeltstående henvisning til eden. Forbudet mot dødshjelp i den hippokratiske ed ses sammen med forbud mot både abort og kirurgi, og disse forbudene virker å begrunnes i en helt annen bakenforliggende holdning enn det Horn hevder: en holdning for å la «naturen gå sin gang» (1, 2). Dessuten, hva er egentlig moderne medisin sin teleologi, hvis ikke det handler om å lindre menneskets lidelse og bedre vår helse ved å endre eller påvirke «naturens gang»?

Vi er enige i at vi bør se til den moderne legeeden, men i Horns kommentar kan en få inntrykk av at forbudet mot dødshjelp er videreført i den moderne legeeden. Det er det ikke, og selv om World Medical Association inntil videre har tatt avstand fra dødshjelp, så kan den moderne eden brukes på begge sider av debatten (3). De mange revisjonene av eden har bragt pasientens autonomi, velvære og rettigheter frem i fokus. En kategorisk avvisning av pasientens ønske om å avslutte en tilstand av utålelig lidelse, om så med dødshjelp, virker ikke bare som et brudd med dette, men potensielt også en form for skade på pasienten. På den andre siden kan det innvendes at dødshjelp ikke gjenspeiler påbudet om å respektere menneskelivet, og dermed er i strid med den moderne legeeden.

Uansett, vår artikkel var ikke ment som et argument for eller mot dødshjelp i legeetikken, men som en kritikk av dårlige argumenter og slappe henvisninger fra representanter i et normgivende etisk råd som burde prestere bedre. Horn angir ingen interessekonflikter, men det er kanskje relevant å nevne at han sitter i Rådet for legeetikk.

Litteratur:
1. Ringnes A. Hippokrates skrifter på norsk. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 1752.
2. Markel H. “I swear by Apollo”–on taking the Hippocratic oath. N Engl J Med 2004; 350: 2026 - 9.