Rannei Hosar overtok som fungerende leder av Norsk medisinstudentforening (Nmf) i mai. Her formidler hun noen av de utfordringene Nmf står overfor.
KAMPVILLIG: Rannei Hosar og Nmf kjemper for flere LIS1-stillinger. Foto: Legeforeningen/Thomas Barstad Eckhoff
– Hva ser du som den viktigste kampsaken for foreningen?
– Opprettelse av minst 200 flere LIS1-stillinger. Det er paradoksalt at flere hundre ferdigutdannede leger venter på å få starte spesialiseringen sin, samtidig som det er mangel på legespesialister.
– Har du noen saker du selv brenner spesielt for?
– Jeg er engasjert i internasjonalt helsearbeid. Nmf gjør allerede mye gjennom den internasjonale føderasjonen for medisinstudenter, men dette må synliggjøres. I tillegg ønsker jeg at Nmf skal ha en tydeligere stemme i folkehelsearbeid.
– Hvordan vil du jobbe for å oppnå dette?
– Først må vi jobbe med å utvikle politikken vår på feltet, og sørge for at den er spennende og dagsaktuell. Videre må vi bli flinkere til å fronte bredden i arbeidet til Nmf. Vi gjør veldig mye som få vet om.
– På årets landsstyremøte var det stort flertall for å gå inn for kjønnskvotering på medisinstudiet. Dette er jo noe dere har engasjert dere i. Hvordan vil dere i Nmf jobbe videre med denne saken?
– Vi vil jobbe for at universitetene skal søke om å få bruke kvotering ved opptak til medisinstudiene, slik at andelen menn ikke reduseres ytterligere. I tillegg ønsker vi at universitetene og Kunnskapsdepartementet skal utrede hvorfor færre menn søker medisin. Først når man vet årsaken kan man iverksette presise og målrettede tiltak for å utbedre kjønnsbalansen.
– Dere ønsker også å styrke allmennmedisinen i grunnutdanningen? Har dere noen strategier for dette arbeidet?
– Nmf mener at alle medisinstudenter bør ha minst ti uker praksis i primærhelsetjenesten. I dag har heller ikke kommunene et lovfestet utdanningsansvar. Det betyr at det ikke automatisk følger finansiering med til utdanning av praksisstudenter. Vi mener at vi trenger en lovfestet sidestilling av kommunal sektor og spesialisthelsetjeneste som praksisarena. Dette er viktig for praksiskvaliteten i alle de helse- og sosialfaglige utdanningene. Vi må også jobbe for praksis i primærmedisin utover allmennmedisin, slik som i sykehjem, kommunale akutte døgnenheter og helsestasjoner. Der finnes det nesten ikke medisinstudenter i dag.
– Dersom vi ser bort fra de to ovennevnte sakene, hvilke andre saker står på agendaen for Nmf i tiden fremover?
– Da vil jeg trekke frem tre saker: nasjonal eksamen på medisinstudiet, ledelseslinje på medisin og LIS-portalen.
Det er nå mulig at norsk medisinutdanning snart får en nasjonal skriftlig eksamen som erstatter fakultetenes egne skriftlige embetseksamener. Det er veldig viktig for oss at en slik eventuell eksamen ikke graderes utover bestått/ikke bestått, og at den ikke skal kunne benyttes i ansettelsesprosesser. Vi har ingen tro på at en slik eksamen er et godt verktøy for å skille søkere i ansettelsesprosesser.
Man ønsker flere legeledere i helsesektoren, men mulighetene for undervisning i ledelse på medisinstudiet er dårlige. Disse må styrkes, og det kan gjøres på ulike måter. Flere ledende amerikanske universiteter har opprettet kombinerte MD/MBA-linjer, som kan sammenliknes med måten man har integrert forskning i medisinstudiet gjennom forskerlinjen. Vi ønsker å jobbe for opprettelse av en ledelseslinje på medisinstudiet.
LIS-portalen skal bli en nettside for medisinstudenter og leger som søker LIS1-stilling, og inneholde informasjon om hvert helseforetak og hver kommune. Den har vi ønsket oss lenge, så det blir veldig spennende!
– Til sist – du studerer ved NTNU, på forskerlinjen, og er ferdig om et par år. Hva er dine drømmer for en fremtidig legegjerning?
– Det er et vanskelig spørsmål! Jeg vil helst jobbe innenfor samfunnsmedisin, men medisinutdanningen gir mange muligheter. Drømmen er å finne noe der jeg kan kombinere de ulike feltene jeg jobber med i dag – medisin, helsesystemer og helsepolitikk. Jeg håper helselederskolen til Legeforeningen og UiO videreføres, slik at jeg kan søke der. Så får vi se hvor det bærer!
