Hepatitt C hos rusavhengige

Rusavhengige pasienter i legemiddelassistert rehabilitering behandles i utilstrekkelig grad for hepatitt C.

Foto: Øystein Horgmo, Universitetet i Oslo

Infeksjon med hepatitt C-virus rammer i vestlige land hovedsakelig personer som har injisert rusmidler, og forårsaker høy dødelighet som følge av levercirrhose og hepatocellulært karsinom. Nye direktevirkende antivirale legemidler kurerer infeksjonen hos de aller fleste uten bivirkninger. WHO har som mål å eliminere virushepatitt som folkehelseproblem innen 2030.

I mitt doktorgradsarbeid har vi gjennom kobling av Reseptregisteret og Meldesystemet for smittsomme sykdommer studert omfanget av hepatitt C-behandling blant rusavhengige pasienter i legemiddelassistert rehabilitering. Videre har vi gjennom klinisk oppfølging av en kohort av norske hepatitt C-pasienter undersøkt forekomsten av reinfeksjon syv år etter vellykket behandling.

Kun 14 % av hepatitt C-smittede pasienter i legemiddelassistert rehabilitering hadde fått hepatitt C-behandling i løpet av perioden 2004–13. Pasienter som var stabile i legemiddelassistert rehabilitering over tid uten høyt forbruk av benzodiazepiner var i størst grad blitt behandlet. Insidensen av reinfeksjon etter vellykket behandling var generelt lav (1,7 % per år), men betydelig høyere (nesten 5 % per år) i en undergruppe av personer med pågående rusmiddelbruk.

Våre funn understreker at hepatitt C-behandling blant rusavhengige må intensiveres dersom WHOs målsetning om eliminasjon skal nås. Samtidig må det utvikles strategier for å redusere forekomsten av reinfeksjon. Dette vil kreve samordnede tiltak forankret i en nasjonal handlingsplan.