Illustrasjon © Sahana Ramakrishnan
#utentaushetsplikt-kampanjen brakte til overflaten det kvinner i helsevesenet alltid har visst, nemlig at medisinen på ingen måte er fri for sexisme, kvinnediskriminering, seksuelle overgrep og seksualisert maktmisbruk.
Kampanjen handler ikke bare om kvinnelige leger som får slengt slibrigheter etter seg eller blir gjenstand for mannlige overlegers beføling ved operasjonsbordet. Den handler om kvinner som forteller at deres mening blir neglisjert, overhørt og tillagt mindre vekt – fordi de er kvinner. Den handler om trange kjønnsnormer og kjønnsforståelser. Og den handler om internalisert skam og frykt for å si fra, for til syvende og sist blir det et spørsmål om fremtidige faglige muligheter: Hva er prisen for å si fra som ung kvinnelig lege når sjefen er mann og bestemmer hvem som får forlengelse av vikariatet?
Når Tidsskriftet velger å sette dette på dagsordenen under tittelen misogyni – kvinnehat – er det fordi eksemplene som har nådd offentligheten det siste året, ikke kan avfeies som enkelttilfeller eller noen få råtne epler i kurven. Det handler om en ukultur som har fått utvikle seg i et sterkt hierarkisk system, der små overtramp og krenkelser er satt i system, og der skjeve maktrelasjoner gjør at et forkvaklet kvinnesyn har kunnet leve i beste velgående. Tiltakene som må settes i gang, omfatter blant annet stillingsvern, varslingsrutiner og undervisning. Samtalen om ukulturen bør starte på neste morgenmøte.
Tidsskriftet har startet et arbeid der vi ser på kjønnsbalansen blant fagvurderere og eksperter vi inviterer til å kommentere aktuelle saker. Vi jobber også for å få flere kvinner og minoriteter i spaltene våre.
