Vår gode kollega Sigurd Liestøl døde 24. mai, 54 år gammel.
Rolig, grundig og samvittighetsfull er ord som beskriver fagmannen Sigurd. Han ble uteksaminert som lege ved Universitetet i Oslo i 1989, og han gjennomførte turnustjeneste og den første delen av sin indremedisinske utdanning ved Sykehuset Innlandet Elverum. Han fortsatte på den indremedisinske løpebanen ved Ullevål universitetssykehus fra 1995, og han ble godkjent spesialist i indremedisin i 1997. Sigurd valgte deretter subspesialisering i blodsykdommer, og nødvendig tjeneste for spesialisering gjennomførte han ved Hematologisk avdeling og Kreftavdelingen ved Ullevål universitetssykehus. Han ble godkjent spesialist i blodsykdommer i 2007.
I 2004, mens han jobbet ved Hematologisk avdeling, ble han rekruttert til forskning i professor Finn Wisløffs forskningsgruppe. Han disputerte for den medisinske doktorgraden i 2008. Temaet for doktorgradsarbeidet var fosfolipid-antistoffer, en risikofaktor for dannelse av blodpropp. Han arbeidet grundig og nøyaktig, og han hadde den nødvendige kritiske distansen til egne funn som kjennetegner en genuin forsker. Han oppnådde stor anerkjennelse for sine funn, og flere av publikasjonene hans har blitt standardreferanser i den internasjonale litteraturen på fagfeltet.
Sigurd ble tilsatt som overlege ved Hematologisk avdeling i 2009. Med hans brede erfaring med lymfom fra tiden ved Kreftavdelingen var det naturlig at han fikk ansvaret for det nye behandlingsprogrammet for akutt lymfoblastisk leukemi hos voksne, NOPHO 2008, som var et nordisk samarbeidsprosjekt. Ved etableringen av Oslo universitetssykehus og én sammenslått Avdeling for blodsykdommer fikk Sigurd ansvaret for behandling av akutt lymfoblastisk leukemi i hele Helseregion Sør-Øst. Prosjektet var meget vellykket og representerte et klart fremskritt i behandlingen av sykdommen hos voksne. Sigurd hadde det siste året arbeidet mot et europeisk samarbeid med mål å videreutvikle behandlingen av akutt lymfoblastisk leukemi.
Sigurd var en lege som pasientene og kollegene trivdes godt med og kunne stole på. Men han fremsto ikke som noen faglig nerd, selv om han alltid var meget godt faglig oppdatert. Blant de tingene vi kommer til å savne er de små samtalene om selve livet; barna, relasjoner, hager, hus, hytte, båt, god mat, musikk, ja, alt slikt som hører livet til.
Han kunne så mye om så mangt. Han var spesielt interessert i hagens blomster og planter, og han hadde en utpreget estetisk sans. Han var også en veldig god kokk.
Sigurd var en kjær kollega, og vi vil alle savne den staute skikkelsen med det lune smilet.
På vegne av
Avdeling for blodsykdommer
Oslo universitetssykehus
