Illustrasjon © Henrietta Nyvang / Agent Molly & Co
Ikke-tuberkuløse mykobakterier lever naturlig i jord og vann, og så langt er det identifisert 186 arter. Lenge ble disse bakteriene regnet for ikke å være patogene, og det var først på 1950-tallet at man ble klar over at de kan forårsake infeksjoner hos mennesker. Diagnostiseringen er vanskelig, og behandlingen langvarig.
Hvordan vil oppvarmingen av kloden påvirke mangfoldet av bakterier, både patogene og apatogene? I 2016 døde en 12 år gammel gutt og 20 andre ble hospitalisert som følge av et miltbrannutbrudd på Jamalhalvøya nordvest i Sibir. Miltbrannbakterien, Bacillus anthracis, er en grampositiv, sporedannende stavbakterie. Teorien er at miltbranninfiserte reinsdyr som hadde ligget begravet i permafrosten i over 75 år, hadde tint opp som følge av menneskeskapte klimaendringer og deretter smittet nomadebefolkningen. Over 2 300 reinsdyr måtte slaktes. Samtidig kan man spørre: Hvor mange uoppdagete arter av mikroorganismer og planter som kan brukes til å bekjempe sykdom, vil bli utryddet før vi rekker å ta dem i bruk?
Henrietta Nyvang, som har laget forsideillustrasjonen til denne utgaven av Tidsskriftet, lar fjellene og elvene velte inn i lungene. Det er som om vi et øyeblikk blir minnet på at vi er ett med naturen.
