Mange privat-praktiserende leger gjør sikkert utmerket jobb med sine plastiske korreksjonsoperasjoner. Men mye kan sies om emnet. Takk til Vogt og Pahle som tar opp emnet.
Slik som jeg ser det, er det ikke rekonstruktiv kirurgi ved eks. leppe-ganespalte, korreksjon etter traumer eller øyelokskirurgi som er problemet, men om samfunnet skulle være forpliktet til å betale for rene skjønnhetsoperasjoner som for eks. forstørring av mammae og kosmetisk ansiktsløftning. Det å få forstørrede mammae er oftest en ren skjønnhetsoperasjon som ved amming kan være mer til skade enn til gavn, og er neppe medisinsk begrunnet. En reduksjon av mammae kan derimot være til medisinsk hjelp for dem som har betydelige ryggplager grunnet tunge bryst. Slik kan det og bør det vurderes i alle tilfeller der videre medisinsk behandling kommer på tale. Legen som henviser, må derfor kunne gi en medisinsk begrunnelse for videre behandling.
Det er etter min mening forkastelig at leger skal få en god utdannelse mer eller mindre på det offentliges bekostning, for deretter å begynne en praksis der mottoet synes å være å tjene mest mulig penger på enklest og kortest mulig tid. Jeg diskuterte emnet med en privatpraktiserende plastkirurg. Han svarte (ordrett gjengitt): «Helt enig med deg, men når samfunnet legger opp til det, utnytter jeg det».
Det nevnes leppe-ganeoperasjoner. Som vi vet, kan disse være fra ganske enkle til meget tidrøvende og vanskelige. De enkle utføres oftest hos privatpraktiserende plastikkirurger, mens de mer innviklede helst i klinikker med dertil høyt kvalifiserte personale. Disse klinikkene trenger også de enklere operasjonene for å utvikle de mer krevende.