Hos friske personer er vannkopper vanligvis en mild, forbigående sykdom. Men hos utsatte pasientgrupper, som immunkompromitterte pasienter, gravide, premature og nyfødte barn av mødre som får vannkopper, kan sykdommen være alvorlig og i noen tilfeller dødelig. Da kan det være nødvendig med forebyggende behandling.
- Når en pasient i risikogruppen først er eksponert for virus, finnes det i utgangpunktet tre alternativer for forebyggende behandling; aktiv immunisering med vaksine, passiv immunisering med immunglobolin og antiviral profylakse, sier Jeanett Schultz Johansen til Tidsskriftets podkast.
Hun er farmasøyt og rådgiver ved Avdeling for smittevern ved Oslo universitetssykehus, og har sammen med to medarbeidere fra RELIS og Oslo universitetssykehus gjort en vurdering av dokumentasjonen for de ulike alternativene til forebyggende behandling. Dette kan du lese mer om i artikkelen Profylaktisk behandling etter varicellaeksponering.
I mangel på god dokumentasjon må man støtte seg på til de få studiene som finnes.
- Selv om det er begrenset dokumentasjon for effekten av forebyggende behandling etter at man er blitt smittet eller eksponert for vannkopper, så er vannkopper såpass alvorlig for enkelte pasienter at vi er nødt til å sett inn tiltak, sier Johansen til Tidsskriftets podkast.
