Antall helserelaterte merkedager øker, og alle krever din og min oppmerksomhet.
Ifølge ordboken er en merkedag en dag man i eldre tider knyttet særlige forestillinger til og som var markert på primstaven (1). I tillegg til de offisielle høytidsdagene brukes i dag merkedager om nasjonale eller internasjonale markeringer som ulike organisasjoner og grupper bruker for å rette oppmerksomheten mot en spesiell sak, ofte for å skape blest og medieoppmerksomhet. Sosiale medier, kjendiser og enkelthistorier brukes for å skape nyhetssaker, kronikker og stands med utdeling av informasjonsmateriell.
Når «alle» ønsker oppmerksomhet rundt sin sak, kan det lett gå inflasjon i antall merkedager, og man kan ende opp med en lang liste der hver av årets dager blir en merkedag, ev. flere markeringer på samme dag. I tillegg kommer de tradisjonelle merkedagene, som morsdag og farsdag – og ikke minst de nye merkedagene, som valentinsdag, allehelgensaften (Halloween) og svartfredag (Black Friday). Helserelaterte merkedager er en stor undergruppe av merkedagene, hvor både vanlige og sjeldne diagnoser, og enkelte organer, har fått sine merkedager. Innen mitt fagfelt, nevrologi, er det allerede mange merkedager (tabell 1).
Tabell 1
Nevrologirelaterte merkedager
|
Merkedag
|
Dato
|
|
Möbius syndrom-dagen
|
24. januar
|
|
Den internasjonale angelmandagen
|
15. februar
|
|
Anosmi-dagen
|
27. februar
|
|
Internasjonal dag for sjeldne diagnoser
|
28. februar
|
|
Verdensdagen for Downs syndrom
|
21. mars
|
|
Internasjonal epilepsidag
|
26. mars
|
|
Den internasjonale parkinsondagen
|
11. april
|
|
Internasjonal oppmerksomhetsdag for Pompes syndrom
|
15. april
|
|
Verdensdag for hjernehinnebetennelse
|
24. april
|
|
Verdensdag for moyamoya-sykdom
|
6. mai
|
|
Den internasjonale ependymom-dagen
|
8. mai
|
|
Oppmerksomhetsdag for taleapraksi hos barn
|
14. mai
|
|
Verdens nevrofibromatosedag
|
17. mai
|
|
Den internasjonale MS-dagen
|
27. mai
|
|
Verdens hjernesvulstdag
|
8. juni
|
|
Verdensdagen for ALS
|
21. juni
|
|
Den internasjonale hjernedagen
|
22. juli
|
|
Duchennes muskeldystrofi-dagen
|
7. september
|
|
Den internasjonale alzheimerdagen
|
21. september
|
|
Oppmerksomhetsdag for limb-girdle
|
30. september
|
|
Verdens hjerneslagdag
|
29. oktober
|
|
Internasjonal dag for oppmerksomhet om Lennox-Gastaut-syndrom
|
1. november
|
FN-dager
FN har opprettet egne merkedager for å rette oppmerksomheten mot ulike saker og temaer (2). Av helserelaterte merkedager kan nevnes verdens kreftdag (4. februar), verdensdagen for Downs syndrom (20. mars), verdens tuberkulosedag (24. mars), FN-dagen for bevissthet rundt autisme (2. april), verdens helsedag (7. april), verdens malariadag (25. april), verdensdagen for sikkerhet og helse på arbeidsplassen (28. april), internasjonal dag for å stoppe underlivsfistel (23. mai), verdens tobakksfrie dag (31. mai), FNs dag for oppmerksomhet om albinisme (13. juni), verdens blodgiverdag (14. juni), verdensdag om hepatitt (30. juli), verdensdagen for selvmordsforebygging (10. september), verdens rabiesdag (28. september), verdens hjertedag (29. september), verdensdagen for psykisk helse (10. oktober), verdens diabetesdag (14. november) og verdens aidsdag (1. desember). For ikke å glemme internasjonal dag for lykke (20. mars).
Refleksdagen og sykepleierdagen
Verdens leverdag markeres 19. april, men har foreløpig ikke fått status som FN-dag, slik hjertedagen har det. Den internasjonale nyredagen er en bevegelig merkedag som markeres den andre torsdagen i mars hvert år. Som nevrolog er det viktig for meg å nevne den internasjonale hjernedagen (World Brain Day) 22. juli – hjernen er tross alt kroppens viktigste organ – men for de aller fleste vil ikke hjernen være det viktigste den 22. juli. Dessuten har vi Hjerneuken, som i Norge markeres i uke 47, mens man i andre land markerer Brain Awareness Week i uke 11. I tillegg hadde vi Hjerneåret i 2015. Nevrologer bør heller ikke glemme refleksdagen, som markeres 18. oktober.
Det er ikke kun sykdomstilstander og organer som har sine merkedager, også helsepersonell markeres med egne dager. Portørenes dag markeres 26. januar, helsesekretærenes dag 1. februar, bioingeniørdagen 15. april, sykepleierdagen 12. mai og ambulansepersonelldagen 21. september. Hvorfor vi ikke har en legedag, må Legeforeningen svare for.
Oppmerksomhet og markedsføring
Det er selvfølgelig ingenting i veien med å skulle markere en sykdomstilstand, særlig de som vanligvis får liten oppmerksomhet, eller som er av stor allmenn interesse. For eksempel brukes verdens hjerneslagdag til å informere om nye behandlingsmuligheter i akutt hjerneslagbehandling og utfordringer knyttet til livet etter hjerneslag (3).
Å knytte viktige saker til enkeltdager kan imidlertid gjøre en sårbar, spesielt hvis store nyhetssaker, idrettsarrangementer eller andre saker dominerer nyhetsbildet akkurat den dagen, slik at fokuset rundt den aktuelle saken forsvinner (4). Mengden av omtale vil trolig falle når antallet merkedager som konkurrerer om oppmerksomheten, øker. I tillegg er det en bekymring om hvorvidt legemiddelindustri og andre kommersielle aktører bruker merkedagene som markedsføringsdager (5).
Selv om merkedager kan være nyttige og viktige, kan det være grunn til kritisk refleksjon rundt hva som må eller bør markeres, og hvordan en slik markering skal foregå. I motsatt fall vil vi drukne i merkedager og til slutt få behov for en egen markeringsfri dag. Eller gjerne en hel uke.
Etter at manuskriptet var innsendt, oppdaget jeg at Legeforeningen markerte fastlegedagen 5. desember. Nå venter jeg i spenning på når vi skal markere sykehuslegedagen.
