En god og morsom artikkel om legefrakken, men også tankevekkende.

I lang tid har jeg på jobb på Kommunal akutt døgnenhet Aker i Oslo bare brukt en kortermet skjorte. Da har jeg faktisk reagert med undring noen ganger når den gamle i sengen spør i det jeg, en godt voksen mann, kommer inn døren: «Er du lege?» Pasienten lurer altså på om jeg har studert medisin? Hm. Står det så dårlig til? Som det heter i artikkelen: «Uten frakk må man være nøye med hvordan man presenterer seg, slik at ikke pasienten etter en samtale spør om når legen kommer.»

Jeg vil, etter denne erfaring og artikkel, igjen vurdere om jeg ikke skal krype inn i frakken. Man kan selvsagt harselere mye rundt dette, men det synes jeg vi som leger må heve oss over. Vi skal være stolte av jobben vår, og der er ikke noe minus at vi ser ut som leger heller. Det samme vil vel både en snekker og en elektriker. Vi har jo alle våre små symboler som gir hint om hvem vi er. Du husker vel din gamle, mannlige lærer, han med pennen i brystlommen? Han hadde gjerne to - den ene rød for å rette. Som det også står i Tidsskriftet: «Leger i legefrakk virker mer tillitvekkende, profesjonelle og kompetente» (med kildehenvisning).

Prestisjesymboler er jeg lite opptatt av, men det er tross alt OK å fremstå kompetent og tydelig. Dessuten: Frakken har store, gode lommer til alle våre remedier, ikke minst vår kjære venn, stetoskopet. Legefrakken er vårt snekkerbelte, om dere vil, her har vi vår (gjerne i kursiv) hammer. Frakken skal vi bære med både stolthet og av praktiske grunner, både som symbol og funksjon. Misforstå ikke, jeg har ingenting mot deres kortermede leger, men dere kan ha utfordringer der, altså. Man har nok å bale med i løpet av dagen, så ikke la det stå på klesplagget. Derfor er mitt råd til alle leger i alle land: «Gjør arbeidsdagen lettere, bruk legefrakk.»