Legeforeningen støtter helseministerens mål, men etterlyser samsvar mellom sykehusenes pålagte oppgaver og tilgjengelige ressurser.
MINDRE HANDLINGSROM: – Det må bli bedre samsvar mellom sykehusenes pålagte oppgaver og tilgjengelige ressurser, mener Marit Hermansen. Foto: Legeforeningen/Arne Vatnøy
I sin årlige tale til sykehusene, holdt helse- og omsorgsminister Bent Høie fast på samme styringsmål som tidligere: Unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen, prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og bedre kvalitet og pasientsikkerhet.
Nytt av året var nye mål for ventetider for psykiatri og rus. Høie forklarte at målene for 2019 er at gjennomsnittlig ventetid skal være under 45 dager for psykisk helsevern for voksne. Det vil være en nedgang på to dager.
– Ventetiden for psykisk helsevern for barn og unge skal være under 40 dager. Det vil være en nedgang på ti dager. Innen rusbehandling er ventetiden i dag på 35 dager. Målet er at vi skal ligge under dette nivået i 2019, sa ministeren.
Vil redusere unødvendig kirurgi
Høie ønsket også at sykehusene skulle fase ut kirurgiske inngrep som ikke har dokumentert effekt. Totalt gjelder det 17 inngrep, herunder snorkeoperasjon, en type kneoperasjon og åreknuteoperasjon.
– Å utsette en pasient for en operasjon som har liten eller ingen effekt, betyr at vi utsetter mange pasienter for unødvendig behandling, og dermed unødvendig risiko for skade, sa Høie.
Legeforeningens president Marit Hermansen, er glad for at Høie fokuserer på å få ned unødvendige inngrep.
– Legeforeningen og fagmiljøene har selv tatt initiativ til Kloke valg-kampanjen, der målet er å få ned overbehandling og overdiagnostisering. Det er avgjørende at fagmiljøene selv eier løsningene for å unngå både unødvendig behandling og overbehandling. Vi er enig med helseministeren i at dette må bygges på dokumentasjon og bred faglig enighet, sier Hermansen.
Trenger friske midler
Hermansen påpeker at initiativet til kortere ventetider i rus og psykiatri er godt, men at det blir vanskelig når friske midler til sykehusene ikke hører med.
– Sykehusenes handlingsrom har krympet i de siste statsbudsjettene. Sykehusene kutter i årsverk, sykehussenger og avdelinger. Samtidig pålegges sykehusene ostehøvelkutt og må ta regningen for nye legemidler, sier Hermansen og understreker:
– Skal sykehusene klare å levere på forventningene, må bli bedre samsvar mellom sykehusenes pålagte oppgaver og tilgjengelige ressurser.
