Forskerlinjen ble opprettet ved de medisinske fakultetene i Norge i 2002 for å rekruttere flere medisinstudenter til forskning. Forskerlinjestudentene skal under veiledning drive selvstendig forskning og gjennomføre obligatorisk forskeropplæring (1). Tidligere evalueringer har vist at linjen bidrar til å øke antallet medisinstudenter som forsker og medvirker til at flere avlegger doktorgrad kort tid etter endt medisinstudium (2, 3). Det er ikke kjent hva som gjør at studentene fullfører Forskerlinjen. Som en del av en større undersøkelse blant tidligere forskerlinjestudenter ved Universitetet i Bergen ønsket vi å se på hvilke forhold som bidro til at de fullførte Forskerlinjen og til at de var fornøyd med veiledningen.
Materiale og metode
Spørreundersøkelsen ble distribuert til alle medisinstudenter som hadde vært innrullert i forskerlinjeprogrammet ved Universitetet i Bergen siden oppstart i 2002 og som hadde fullført medisinstudiet innen juni 2017 (n = 149) (2). Vi oppnådde kontakt med 148 av disse, og 102 (69 %) besvarte undersøkelsen. Datainnsamlingen fant sted i perioden 14.11–12.12.2017. I denne studien har vi inkludert spørsmål om bakgrunn og forskerlinjeløpet (se appendiks).
Khikvadrattest og Fishers eksakte test ble brukt for å sammenligne de som fullførte Forskerlinjen mot de som ikke fullførte, og for faktorer som var assosiert med grad av tilfredshet med veiledning. Dataanalysene ble gjennomført med STATA versjon 15.0 (College Station, Texas, USA).
Deltagerne ble informert om hensikten med undersøkelsen og at gjennomført undersøkelse ble regnet som samtykke til publisering av materiale. Undersøkelsen var anonym og datamaterialet ble lagret på server ved Universitetet i Bergen med adgangsbegrensning. Studien var godkjent av Norsk senter for forskningsdata (Prosjektnummer 56400).
Resultater
Av de 102 (69 %) som svarte hadde 88 (86 %) fullført Forskerlinjen. De 14 (14 %) som sluttet, hadde vært forskerlinjestudenter i median 5,5 semestre (interkvartilbredde 5–9). Den hyppigst oppgitte grunnen til å slutte var at prosjektet ikke var egnet for en forskerlinjestudent (n = 8), fulgt av problematisk forhold til veileder eller forskningsgruppen (n = 3). Blant de som hadde fullført, hadde 17 (19 %) vurdert å slutte. De hyppigst oppgitte grunnene var at de hadde mistet interesse for prosjektet (n = 8), at prosjektet ikke var egnet for en forskerlinjestudent (n = 6), problematisk forhold til veileder eller til forskningsgruppen (n = 6) og at prosjektet gikk for mye ut over medisinstudiet (n = 6).
Tabell 1 viser karakteristika ved forskerlinjeløpet for studenter som henholdsvis fullførte eller ikke fullførte Forskerlinjen. Studentene som ikke var tilfredse med veiledningen, hadde lavere sannsynlighet for å fullføre Forskerlinjen (p = 0,001). Det var en tendens til at regelmessig veiledning (p = 0,088), involvering i øvrig arbeid i forskningsgruppen (p = 0,153) og jevnlige møter (p = 0,267) førte til at flere fullførte. Det var ingen forskjell i andelen som fullførte mellom studenter som var helt tilfredse eller delvis tilfredse med veiledningen.
Tabell 1
Karakteristika av forskerlinjeløpet gruppert på fullført eller ikke fullført
|
|
|
Fullført Forskerlinjen (n (%))
|
|
|
|
Ja (n = 88)
|
Nei (n = 14)
|
|
Klassifisering av forskerlinjeprosjekt
|
|
|
|
|
|
Epidemiologisk/samfunnsmedisinsk
|
|
24 (27)
|
1 (7)
|
|
|
Klinisk
|
|
21 (24)
|
4 (29)
|
|
|
Laboratoriebasert
|
|
41 (47)
|
8 (57)
|
|
|
Annet
|
|
2 (2)
|
1 (7)
|
|
Gjennomsnittlig tid brukt på forskning i uken utenom fulltidsåret
|
|
|
|
|
|
< 5 timer
|
|
21 (24)
|
6 (43)
|
|
|
5–8 timer
|
|
40 (45)
|
6 (43)
|
|
|
> 8 timer
|
|
27 (31)
|
2 (14)
|
|
Arbeidsbelastning på Forskerlinjen
|
|
|
|
|
|
For liten
|
|
1 (1)
|
3 (21)
|
|
|
Passe
|
|
72 (82)
|
10 (71)
|
|
|
For stor
|
|
15 (17)
|
1 (7)
|
|
Regelmessig veiledning
|
|
|
|
|
|
Ja
|
|
48 (55)
|
4 (29)
|
|
|
Nei
|
|
40 (45)
|
10 (71)
|
|
Tilgjengelig veileder hele studieperioden1
|
|
|
|
|
|
Ja
|
|
81 (93)
|
11 (92)
|
|
|
Nei
|
|
6 (7)
|
1 (8)
|
|
Veileder med tidligere erfaring med forskerlinjestudenter1
|
|
|
|
|
|
Ja
|
|
37 (43)
|
5 (36)
|
|
|
Nei
|
|
50 (57)
|
9 (64)
|
|
Involvert i øvrig arbeid i forskningsgruppen
|
|
|
|
|
|
Ja
|
|
51 (58)
|
5 (36)
|
|
|
Nei
|
|
37 (42)
|
9 (64)
|
|
Jevnlige møter i forskningsgruppe1
|
|
|
|
|
|
Ja
|
|
61 (69)
|
7 (54)
|
|
|
Nei
|
|
27 (31)
|
6 (46)
|
|
Tilfredshet med veiledning
|
|
|
|
|
|
Ja
|
|
57 (65)
|
7 (50)
|
|
|
Delvis
|
|
28 (32)
|
2 (14)
|
|
|
Nei
|
|
3 (3)
|
5 (36)
|
64 (63 %) var fornøyd, 30 (29 %) var delvis fornøyd, og 8 (8 %) var misfornøyd med veiledningen de fikk som forskerlinjestudent. Tabell 2 viser faktorer ved veiledning og forskergruppe fordelt på deltagernes tilfredshet. Studentene som hadde regelmessig veiledning og tilgjengelig veileder under hele studieperioden var mest fornøyd med veiledningen (begge p = 0,001).
Tabell 2
Faktorer ved veiledning og forskergruppe fordelt på deltagernes tilfredshet med veiledning på Forskerlinjen
|
|
Fornøyd
(n (%))
(n = 64)
|
Delvis fornøyd
(n (%))
(n = 30)
|
Misfornøyd
(n (%))
(n = 8)
|
|
Regelmessig veiledning
|
|
|
|
|
|
Ja
|
42 (66)
|
10 (33)
|
0 (0)
|
|
|
Nei
|
22 (34)
|
20 (67)
|
8 (100)
|
|
Tilgjengelig veileder hele studieperioden1
|
|
|
|
|
|
Ja
|
64 (100)
|
23 (79)
|
5 (83)
|
|
|
Nei
|
0 (0)
|
6 (21)
|
1 (17)
|
|
Veileder med tidligere erfaring med forskerlinjestudenter1
|
|
|
|
|
|
Ja
|
28 (44)
|
11 (38)
|
3 (38)
|
|
|
Nei
|
36 (56)
|
18 (62)
|
5 (63)
|
|
Involvert i øvrig arbeid i forskningsgruppen
|
|
|
|
|
|
Ja
|
39 (61)
|
15 (50)
|
2 (25)
|
|
|
Nei
|
25 (39)
|
15 (50)
|
6 (75)
|
|
Jevnlige møter i forskningsgruppe1
|
|
|
|
|
|
Ja
|
44 (70)
|
21 (70)
|
3 (38)
|
|
|
Nei
|
19 (30)
|
9 (30)
|
5 (63)
|
Diskusjon
I denne studien har vi undersøkt hva som var assosiert med å fullføre Forskerlinjen og hvor fornøyde studentene var med veiledningen. Vi fant at studenter som var misfornøyd med veiledningen, hadde lavere sannsynlighet for å fullføre sammenlignet med de som var delvis eller helt fornøyd. Nesten halvparten av de som sluttet oppga et problematisk forhold til veileder eller forskningsgruppe som en av årsakene. I den nasjonale evalueringen av forskerlinjene fra 2006 var 75 % av deltagerne fornøyde med veiledningen og 19 % ønsket mer veiledning (3). Vi fant også en tendens til at regelmessig veiledning førte til at flere studenter fullførte. Det står beskrevet ved flere læresteder at veileder og forskerlinjestudent skal ha jevnlig kontakt (4–6). Videre var studentene som hadde regelmessig veiledning og en tilgjengelig veileder hele forskningsperioden, mer fornøyd med veiledningen. Disse funnene underbygger forskerlinjestudentenes behov for regelmessig oppfølging og viser hvor viktig en god relasjon mellom student og veileder er.
Den vanligste grunnen til ikke å fullføre Forskerlinjen var at prosjektet ikke var egnet for en forskerlinjestudent. Dette var også en av de hyppigste grunnene til å vurdere å slutte blant deltagere som hadde fullført. Godt planlagte prosjekter som passer for medisinstudenter uten særlig erfaring og kunnskap om forskning, er derfor viktig for at forskerlinjestudenter skal fullføre linjen.
Studiens svakheter er i hovedsak dens reduserte statistiske styrke fordi det er et lavt antall som ikke fullfører Forskerlinjen (2). Dermed kan man risikere type II-feil og ikke påvise faktiske sammenhenger. Vi kan ikke utelukke en seleksjonsskjevhet i utvalget til tross for høy svarprosent, da vi ikke hadde anledning til å karakterisere de tidligere forskerlinjestudentene som ikke besvarte undersøkelsen.
Vurderingene om prosjektet egner seg for forskerlinjestudenter og relasjon til veileder, har kun blitt belyst fra studentenes side. Likevel er studentenes egenvurdering av forskerlinjeløpet et viktig perspektiv som ikke har blitt undersøkt systematisk tidligere og som kan bidra til at flere fullfører Forskerlinjen.
Forskerlinjeadministrasjonen ved Universitetet i Bergen har innført årlige oppfølgingssamtaler som et tiltak for å sørge for at studentene blir godt fulgt opp og at eventuelle problemer blir løst så tidlig som mulig. Videre tiltak for å heve kvaliteten ved Forskerlinjen kan være opplæring av veiledere samt å stille ytterligere krav til veiledning og oppfølging av forskerlinjestudenter.
Konklusjon
Denne studien viser at en god relasjon mellom student og veileder og et prosjekt som er realistisk å gjennomføre, er viktig for at studentene skal fullføre Forskerlinjen.
