Mange kosttilskudd inneholder dopingmidler
Nesten en firedel av utvalgte kosttilskudd inneholdt dopingmidler, legemidler og/eller ulovlige mengder koffein. Dette viser en studie av 93 kosttilskudd markedsført som «energigivende», «muskelbyggende» eller «fettforbrennende» og solgt fra nettbutikker rettet mot norske forbrukere. Åtte produkter inneholdt et dopingmiddel, men deklareringen på pakken kunne være på et annet middel. Tilsvarende funn er gjort i flere utenlandske studier. Bruk av tilsynelatende lovlige kosttilskudd gir risiko for helseskade eller positiv dopingtest. Idrettsfolk, trenere og mosjonister: vær på vakt.
Originalartikkel: Dopingmidler i kosttilskudd
Skal leger forbedre friske folks utseende?
Estetisk medisin, dvs. medisinsk eller kirurgisk behandling for å forbedre utseendet, er i vekst – også i Norge. Utøvere av estetisk medisin fremhever gjerne at det kan ligge mye god livskvalitet i å få fikset på ting med utseendet som man er misfornøyd med. Kritikere mener at leger skal forebygge og behandle sykdom, ikke forbedre allerede friske mennesker. Rådet for legeetikk synes det er vanskelig å trekke en klar og generell grense mellom hva som er akseptabel og uakseptabel praksis for legers virksomhet. Strengere regulering av bransjen etterlyses.
Reportasje: Et spørsmål om estetikk
Medisinsk etikk: Etikken i estetikken
Når legeetikken forvitrer
Leger har makt til å endre folks liv. Legegjerningen er basert på kunnskap, tillit, innsikt og innlevelse. Men propaganda og gruppepress kan på kort tid bryte ned legers evne til medfølelse. Leger spilte en sentral rolle i nazistenes massemord, først av psykisk og fysisk utviklingshemmede, senere av jøder, romfolk, homofile og andre minoriteter. «Historien har lært oss at de første små skrittene mot båssetting og fremmedgjøring av mennesker kan lede opp mot en senere katastrofe. Faren for avhumanisering gjelder i høyeste grad leger», skriver Per Nortvedt, professor emeritus i medisinsk etikk.
Essay: Når medisinen går i ondskapens tjeneste
