Det hevdes av og til at vi lever i en brytningstid, med falske nyheter og mistro til vitenskap, der det er fritt frem for sjamaner og andre sjarlataner som snur atomer og tar syke i kur. Men slik har det alltid vært. «I dette tidsskrift skal skrives til felles belærelse og nytte», skrev redaktørene i det aller første nummeret av Tidsskriftet, i 1881. Både da og siden har det vært bekymring i spaltene over samtidens mange helselurendreiere. Tidsskriftets vekt på forskning og faglig debatt var en motvekt.
Den tradisjonen fortsetter vi også i årets sommernummer: På side 885 kan du lese om hva Plan S, initiativet for åpen tilgang til forskning, går ut på, og hva konsekvensene kan bli. Resultatene fra et tiårsmateriale med over 2 000 pasienter operert for sykelig overvekt får du også (s. 921). Om den usedvanlig varme sommeren i Norge i 2018 ga overdødelighet blant eldre, kan du se på side 927. Ny forskning tyder på at traumatiske minner ikke gir amnesi, slik det har vært vanlig å hevde. Det har svekket rettssikkerheten, mener forfatterne (s. 908). Og i statistikkspalten denne gang, på side 951, spør Pripp «Hva er en forskjell?»
Du kan også lese om Norges første kvinnelige psykiater (s. 944), om nye måter å arbeide som fastlege på (s. 956) og et essay om romanen Som pesten (s. 960), i tillegg til masse annet. Sommerforsiden vår er inspirert av originalartikkelen om jobb–hjem-balansen blant leger (s. 915). Bruk sommerferien til å havne på hjem-siden av den balansen. Men ta gjerne med deg Tidsskriftet i kofferten, til «belærelse og nytte» – i år som i 1881. God sommer!
