Hans Cato Guldberg døde den 25. mars 2019 etter lengre tids sykdom, 84 år gammel. En bauta innenfor farmakologi, medisinsk forskningsetikk og ledelse er borte.
Hans Cato ble født på Røros. Han tok sin medisinske grunnutdannelse og ph.d. ved Universitetet i Edinburgh. Etter en periode som dosent ved Universitetet i Bergen ble han tilsatt som den første professoren i farmakologi da medisinutdanningen startet opp i Trondheim i 1975 ved det som den gang het Avdeling for medisin. Han var en av pionerene i denne etableringen og var ikke redd for å ta ansvar. Han ble dermed en nøkkelperson i oppbyggingen av medisinstudiet. I 1984 fikk Avdeling for medisin status som medisinsk fakultet ved Universitetet i Trondheim, noe Hans Cato hadde lagt ned et betydelig arbeid for å få til, ikke minst i perioden som dekan i årene 1981–85.
Ut over å utvikle undervisning og forskning i farmakologifaget i Trondheim tok Hans Cato også et stort ansvar i etableringen av forskningsetiske komiteer. Dette skjedde særlig i første halvdel av 1980-tallet. I tiårsperioden 1985–95 var han formann i Regional komité for medisisk forskningsetikk i Midt-Norge, og deretter var han mangeårig leder i Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin. Dagens medisinske forskningsetiske arbeid bærer fortsatt et tydelig preg av de ideer og tanker han bidro med den gang.
Hans Cato var opptatt av at forskningsresultater måtte nå ut til de som behandler pasientene. I 1976 etablerte han Avdeling for klinisk farmakologi og ble ansatt som overlege ved det daværende Regionsykehuset i Trondheim. Hans Cato bar i stor grad avdelingen på sine skuldre de første 20 årene. Han kjempet for at faget klinisk farmakologi måtte være autonomt, og etablerte også den rettstoksikologiske virksomheten ved avdelingen. Takket være hans innsats er avdelingen i dag en sentral aktør innenfor legemiddelbehandling og rusmiddeldiagnostikk i Norge.
Etter hvert søkte Hans Cato andre utfordringer, blant annet som klinikksjef ved Laboratoriemedisinsk klinikk fra 1997 og som sjeflege ved Regionsykehuset / St. Olavs hospital fra 2000. Fra 2003 til 2009 arbeidet han som sjeflege og medisinsk rådgiver ved Sykehuset Innlandet, Tynset. Som pensjonist flyttet han tilbake til Røros. Der tilbakte han det meste av tiden på eiendommen sin på Sundet omgitt av sin kjære Molly, barna, barnebarna og mange venner.
I sitt langvarige og omfattende arbeid for sykehus og universitet fikk Hans Cato brukt både sin faglighet og sine lederegenskaper i rollene som læremester, mentor og sjef. Han hadde alltid bestemte meninger, var gjerne mild i uttrykksformen, men hadde stor gjennomføringsevne. Samtidig viste han stor omsorg for sine medmennesker og ansatte. Vi som har samarbeidet med Hans Cato og også overtatt noen av hans arbeidsoppgaver, kjenner i dag et savn, men også takknemlighet for å ha vært hans kolleger.
