Illustrasjon © Sylvia Stølan
Spørreskjemaer brukes mer og mer i intervju av pasienter. En standardisert tilnærming gjør at resultatene varierer mindre mellom ulike intervjuere, at det er lettere å kvantifisere bedring eller forverring ved gjentatt undersøkelse, og at det er lettere å drive forskning. Skal man bruke et spørreskjema, er det viktig at det er validert, altså at det måler det man ønsker å måle. Og hvis man ønsker å bruke et spørreskjema på en ny populasjon eller oversette det til et annet språk, bør man validere det på nytt. I dette nummeret av Tidsskriftet har vi to originalartikler om validering av spørreskjemaer på norsk – ett om arbeidsrelatert mestringstro og ett om fedmerelatert livskvalitet.
Spørreskjemaer gir uten tvil nyttig informasjon til legen, men la oss håpe vi fremdeles har tid til å også la pasienten formidle sine tanker og sin opplevelse som noe mer enn et kryss eller et tall mellom én og seks. Ellers blir konsultasjonen fattigere, både for lege og pasient.
Det er Sylvia Stølan som har illustrert forsiden til dette nummeret. Mer av hennes arbeid kan du finne på www.sylviastolan.com.
