Legeforeningen har opp gjennom årene erfart hva som har vist seg å være suksessfaktorer i gode IT-prosjekter; der hvor løsningene er gode for pasienten, for legen og for myndighetene. Det aller viktigste er å være enige om målet.
De ni fjellvettreglene har vært gode ledesnorer for å manøvrere i ulendt terreng og skiftende vær. De ble laget på 50-tallet og revidert i 2016, fortsatt i gjenkjennelig form. Noe av det som slår en, er hvor enkle reglene er. Det har vært noe av inspirasjonen til Legeforeningens Suksessfaktorer for digitaliseringsprosjekter i helsetjenesten som nylig ble lansert som støtte til fagfolk i store digitaliseringsprosjekter. I en akselererende digital revolusjon som kjennetegnes av raske skift, er det viktig å ha enkle og konkrete kjøreregler å manøvrere etter. Legeforeningen har opp gjennom årene erfart hva som har vist seg å være suksessfaktorer i gode IT-prosjekter; der hvor løsningene er gode for pasienten, for legen og for myndighetene.
Det aller viktigste er å være enige om målet. God og tidlig dialog med alle interessenter gir gode målbeskrivelser; strategien blir enklere å legge og få tilslutning til. Det er avgjørende å spørre klinikerne hva de trenger for å gjøre en bedre jobb. Klinikere vil ha gode verktøy som sikrer kvalitet i pasientarbeidet. En idé som kommer fra gulvet, der hvor tjenesten utøves, vil ha større sjanser for å få god oppslutning. Det vil gjøre gjennomføringen enklere.
Arbeidsdagen er presset. Derfor er det viktig å respektere hverdagen og legge inn tid og rom for innføring av nye systemer. Det er oppskriften på størst gevinst. Helsetjenesten er kompleks og sammensatt. Arbeidsflyten på en diabetespoliklinikk er forskjellig fra akuttmottaket. Og selv på akuttmottaket, har de som jobber der ulike oppgaver, roller og behov for verktøy. Derfor er det viktig å forstå arbeidsprosessene, slik at flyten kan bli bedre og enklere. Vi trenger nødvendig standardisering – men ikke for enhver pris. Innenfor medisinen blir det stadig viktigere å tilpasse behandlingen og prosessene til hver enkelt person. Vi må få verktøy som understøtter dette. En stegvis prosess der løsninger testes, endres og retestes, vil sikre en god tilpasning til tjenesten. Det er IT-systemene som må tilpasses helsetjenesten, og ikke omvendt.
Leger må derfor delta i alle faser av digitaliseringsprosjekter. Helseplattformen går foran med bred og god klinikerinvolvering, og det kan bidra til å ta ned en ellers høy risiko i prosjektet i Midt-Norge. Det har stor betydningen at leger gis fri fra aktiv tjeneste og vakt for å delta på ulike nivå. Vi trenger denne medisinske kompetansen i kombinasjon med klinisk informatikk. Mange IT-prosjekter har høy risiko, og er ofte utsatt for kritikk. Ikke all kritikk er endringsmotstand og vrangvilje, men snarere konstruktive innspill og muligheter for viktige endringer slik at ikke alle varsellampene til slutt lyser rødt. Vend i tide, det er ingen skam å snu.
Et godt mål, tidlig dialog, god klinikerinvolvering, fleksible løsninger og stegvis innføring krever tydelig og god ledelse. Lær av feil underveis og bruk kompetansen i fagmiljøet. Leger er kunnskapsrike og endringsvillige. Ta vare på denne entusiasmen!
