Regjeringens politiske plattform fra januar 2019, Granavolden-erklæringen, var tydelig: Fastlegeordningen skulle styrkes, blant annet ved å øke antall LIS1-stillinger og «sikre tilstrekkelige tiltak for å beholde og rekruttere nye fastleger». Med forslaget til statsbudsjett for 2020, lagt frem 7. oktober, foreligger den foreløpige fasiten på styrkingen: Ingen nye midler av betydning til fastlegeordning i krise. Av det estimerte behovet på 200 nye LIS1-stillinger, foreslår regjeringen å opprette bare 38, med virkning først fra 2021.
Også forskningen skulle styrkes, ikke minst innen helse: Ordet forskning nevnes over 60 ganger i Granavolden-erklæringen. Og fasiten? Justert for lønns- og prisvekst går forskningsbevilgningene ned med 0,9 % fra 2019 til 2020, i et statsbudsjett som totalt vokser med 0,8 %. Målt som andel av BNP synker forskningsbevilgningene fra 1,06 % i 2019 til 1,03 % i 2020, tilsvarende rundt én milliard kroner. Samtidig fortsetter ostehøvelkuttene i høyere utdanning. Bare for Universitetet i Oslo har det utgjort 500 millioner kroner de siste årene, tilsvarende 400 stillinger. Med både fastlegeordning og forskning på fastekur, er det kanskje ikke overraskende at hverken kunnskap eller evidens er ord som forekommer i Granavolden-erklæringen.
