Halvparten av verdens befolkning har fortsatt ikke fri tilgang til grunnleggende helsetjenester, og over 800 millioner mennesker bruker mer enn 10 % av sin inntekt på å betale for helsetjenester. Disse tallene fra WHO er noe av bakgrunnen for at universell helsedekning i alle land innen 2030 er et av målene i FNs utviklingsagenda. Men målet er lite verdt uten politisk vilje til å nå det.
At FNs toppmøte i slutten av september 2019 vedtok en erklæring om universell helsedekning, var derfor et viktig skritt. Medlemslandene forplikter seg til omfattende investeringer i primærhelsetjenester og skal rapportere tilbake til FNs generalforsamling i 2023. FNs generalsekretær António Guterres kalte erklæringen «den mest omfattende enigheten som noensinne er oppnådd innen global helse». Erklæringen følges også opp gjennom en samarbeidsplan lansert av en lang rekke internasjonale helseorganisasjoner, under mottoet «Sterkere samarbeid – bedre helse». Tilgang til helsetjenester bidrar til å minske lidelse og fattigdom, fremme en fredelig utvikling og bedre befolkningskontrollen. Det er håp for verdens helse.
