Enteral ernæring til premature barn kan økes noe raskere enn det som er vanlig i Norge. Dette viser en britisk studie.
Illustrasjonsfoto: nattrass/iStock
Svært premature (gestasjonsalder < 32 uker) eller små (vekt < 1 500 g) nyfødte barn får gradvis økende enteral tilførsel av melk inntil fullt volum er oppnådd. En raskere daglig volumøkning reduserer risikoen for sepsis, fordi perioden med parenteral ernæring blir kortere. Men observasjonsstudier har gitt mistanke om at rask volumøkning kan føre til nekrotiserende enterokolitt i spedbarnas umodne tarm.
I en britisk studie ble rundt 2 800 spedbarn (< 32 uker eller < 1 500 g) på 55 sykehus randomisert til rask (dvs. 30 ml/kg) eller saktere (18 ml/kg) daglig økning av enteral melketilførsel (1). Parenteral ernæring ble avsluttet etter henholdsvis ni og elleve dager (median). Etter to år var overlevelse uten moderat eller alvorlig nevrokognitivt sekvele omtrent den samme, henholdsvis 65,5 % og 68,1 % (p = 0,16). Forekomsten av nekrotiserende enterokolitt og sepsis var også omtrent den samme.
– Denne studien tyder på at det er trygt å gå noe hurtigere frem med enteral ernæring til premature barn enn hva som synes å være vanlig praksis i Norge, sier Arild Rønnestad. Han er seksjonsleder ved Nyfødtintensiv avdeling, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, og leder av Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister.
– Forekomsten av nekrotiserende enterokolitt i denne studien var høyere enn hva som er registrert i Norge. Dette kan skyldes at kun en firedel av barna i studien fikk bare morsmelk, mens dette er hovedregelen i Norge, sier Rønnestad.
