Legevaktkonsultasjoner julaften, nyttårsaften og en vanlig lørdag

Materiale og metode

Materialet består av data fra alle elektroniske regningskort som ble levert av legevaktleger i perioden 2008–18, tidligere brukt i utarbeiding av Årsstatistikk fra legevakt (1). Anonymiserte datafiler ble utlevert fra Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR) ved Helfo.

Konsultasjoner og sykebesøk (takstkodene 2ad, 2ak, 2fk, 11ad eller 11ak, heretter benevnt «konsultasjoner») er registrert for julaften, nyttårsaften og siste lørdag i januar (3). Lørdag er valgt fordi denne dagen etterfølges av en helgedag, på samme måte som julaften og nyttårsaften. Fastlegekontorene er da stengt, og pasientene er henvist til å bruke legevakten i stedet for å vente til fastlegekontorene åpner om morgenen. Siste lørdag i januar er valgt fordi dette er en tid uten spesielle festlige anledninger og for å kunne gjøre sammenligninger innenfor samme årstid.

Variablene var kontakttidspunkt, diagnosekoder (ICPC-2) og takster. Kontakttidspunkt er kategorisert som dag (kl. 1200–1759), kveld (kl. 1800–2359) og natt (kl. 0000–0559). Av hensyn til valide sammenligninger er tiden før kl. 1200 utelatt, ettersom mange fastlegekontor har åpent om formiddagen julaften og nyttårsaften, men ikke på lørdager. Natt er definert som natten etter 24. eller 31. desember, eller natt til søndag. For å få robuste og stabile tall er alle årene 2008–2018 summert. Skader er definert og kategorisert på samme måte som Folkehelseinstituttet benyttet i rapporten Skadebildet i Norge (4).

Årsstatistikken for legevakt har blitt vurdert av personvernansvarlig i NAV og personvernombudet for forskning (1). Siden det ikke er mulig å identifisere enkeltpersoner i materialet, verken direkte eller indirekte, er prosjektet ikke underlagt meldeplikt etter personopplysningsloven.

Siden materialet omfatter alle elektroniske regningskort og ikke representerer et utvalg, er de påviste forskjellene reelle og ikke beheftet med statistisk usikkerhet. Data presenteres derfor uten konfidensintervall, og det er ikke utført statistiske tester.

Resultater

På lørdag var det i alt 45 088 konsultasjoner, julaften 36 045 (80 % av lørdag) og nyttårsaften 50 377 (112 % av lørdag) (figur 1). Lørdag natt var det 1 007 konsultasjoner på grunn av skader, julenatten 453 (45 % av lørdag) og nyttårsnatten 2 447 (243 % av lørdag) (figur 2).

Figur 1 Antall konsultasjoner og sykebesøk på legevakt julaften (N = 36 045), nyttårsaften (N = 50 377) og siste lørdag i januar (N = 45 088) for årene 2008–18. Dagtid omfatter kl. 1200–1759, kveld kl. 1800–2359, påfølgende natt kl. 0000–0559.

Figur 2 Antall konsultasjoner og sykebesøk på legevakt på grunn av skader julaften (N = 3 778), nyttårsaften (N = 6 675) og siste lørdag i januar (N = 6 107) for årene 2008–18. Dagtid omfatter kl. 1200–1759, kveld kl. 1800–2359, påfølgende natt kl. 0000–0559.

Fordelingen av konsultasjoner med ulike skadetyper er vist i tabell 1. Det var en betydelig overhyppighet av alle skadetyper nyttårsnatten. Denne natten var det 246 konsultasjoner på grunn av forbrenninger, julenatten 13 (5 % av nyttårsnatten) og lørdag natt 11 (4 % av nyttårsnatten). Nyttårsnatten var det 120 konsultasjoner på grunn av øyeskader, julenatten 16 (13 % av nyttårsnatten) og lørdag natt 23 (19 % av nyttårsnatten).

Psykiske problemer, selvmord/selvmordsforsøk, alkoholberuselse og sosiale problemer var også overrepresentert nyttårsnatten (tabell 2). Nyttårsnatten var det 513 konsultasjoner på grunn av akutt alkoholberuselse, julenatten 53 (10 % av nyttårsnatten), lørdag natt 260 (51 % av nyttårsnatten). Antall dødsfall viste ingen vesentlige forskjeller mellom jul, nyttår og lørdag.

Diskusjon

Fra et legevaktperspektiv er julaften noe roligere enn en vanlig lørdag, mens nyttårsnatten er preget av alkoholrus, psykiske problemer, skader, selvmord/selvmordsforsøk og sosiale problemer. Det er ingen tvil om at nyttårsfeiringen innebærer en helserisiko.

Mange legevaktkontakter er ikke mer akutte enn at det ofte er greit å se det an en stund. Noen pasienter velger kanskje å avvente situasjonen hjemme i stedet for å forstyrre julefreden i familien. En avventende holdning kan være medvirkende til at besøkstallet på legevakten er lavt på selve julaften. Men dødsfall skjer like hyppig, enten det er jul, nyttår eller en vanlig lørdag.

Utenlandske studier tyder på at det generelt er mindre psykiatrisk sykdom og selvmord i julen (5, 6). I Østerrike og Sverige har man funnet lave tall for selvmord på julaften, men høye tall nyttårsdagen (7, 8). Også i Norge er forekomsten av psykiske problemer lavere i julen enn nyttår. Det er lett å tenke seg at den fredelige julestemningen sammen med familien har en beskyttende effekt. Det arrangeres også ofte julesamlinger for de som ellers ville ha vært alene (9).

Derimot er nyttårsaften mer preget av alkohol og utagerende festing, som trolig kan bidra til å utløse psykiske symptomer. Det var også en betydelig overrepresentasjon av forgiftninger nyttårsnatten, og det er rimelig å anta at også andre rusmidler enn alkohol har bidratt til dette. En annen forklaring på økte psykiske problemer i nyttårshelgen kan være effekten av forventningsbrudd, hvor juleferien kanskje ikke ble det man hadde forestilt seg på forhånd (7, 8).

Øyeleger har lenge advart mot risikoen for øyeskader på grunn av uvettig bruk av fyrverkeri i forbindelse med nyttårsfeiringen (10). Denne studien viser at det er en kraftig økning i alle typer skader nyttårsnatten, men den relative økningen er størst for øyeskader og forbrenninger. Det er all grunn til å tro at dette har sammenheng med privat bruk av fyrverkeri, og det må være betimelig å stille spørsmål ved om dette fortsatt skal få være lov.

Konklusjon

På legevakt er julaften fredelig. I motsetning til dette er nyttårsnatten trolig årets verste. Forbud mot privat fyrverkeri kan begrense skadeomfanget.