I Æsculap nr. 1/1920, den aller første utgaven, innleder daværende redaktør Eyvin Dahl med en oppmuntring til «hver eneste mediciner, fra de ældste ned til de yngste» om å abonnere og sende inn artikler (Æsculap 1920; 1: 1–2).
Tiden til at tie er forbigangen,
Tiden til at tale er kommen. –
Medicinere.
I dag ser første nummer av «Æsculap», organ for medicinere, dagens lys.
Den er unnfanget, båret og født på »Verdens fineste fødselsklinik«. Om den også bærer fullbårenhetens tegn, får læseren avgjøre ved nærmere inspektion.
Den første tid er altid en kritisk periode for et nyt foretagende.
Dette vil i særlig grad gjelle et »organ for medicinere», hvis publikum er så begrenset.
Det kommer an på medicinerne, om avisen skal bli levedyktig.
»Æsculap« exspects every man to do his duty today, id est: vi venter og håber at hver eneste mediciner, fra de ældste ned til de yngste, trær støttende til ved å tegne abonnement og ved å skrive artikler.
I 7 år går vi her, mellem 5 og 6 00 mann, ved »det Kgl. Fredriks«. på »Riget» og på »K. K.« – Det faller av sig selv at dette setter sit preg på oss. –
»Æsculap« ser det som sin oppgave å danne et binneledd mellem alle medicinere. Den skal oppelske standsfølelsen hos dem, den skal vise dem hvor mange interesser de i virkeligheten har felles. – Den skal fremme kameratskapet og bringe samtlige medicinere, fra dem som »spiller poker« på »K. K.» til dem som puger i Domus media, i kontakt med hverandre.
Æsculap ser det som sin oppgave å danne et binneledd mellem alle medicinere
Gjennem alle tider har det været kotyme at en redaktør for studentaviser og lignende tvilsomme affærer uttaler følgende: »Det er under meget sterke tvivl, at vi har ladet os bevæge til at mottage denne ansvarsfulde stilling.»
Vi ser os desværre nødsaget til å bryte med traditionen, idet vi til vår beskjemmelse må bekjenne, at vi går til dette arbeide med stor glede og lysegrønne forhåbninger.
Den tilsluttning tanken til dato har funnet blant medicinere, når saken er diskutert mann og mann imellem og på de respektive stamkneiper skulle borge for, at »Æsculap» for en lang og smertefri tilværelse.
Vi går til dette arbeide med stor glede og lysegrønne forhåbninger
La nå bare gjerning følge på ord.
Vi sier med »Aron»: »Værer ikke undseelig!»
Skriv så blækket spruter. – Det er emner nok: Professorer, forelesninger, lærebøker, studieordninger, eksamensreglement, censorer etc., etc., – kasuistiske meddelelser av mer enn almindelig interesse, – mediciner-viser (helst på denne side av streken, cum grano salis), – angrep på alt og alle ved »anstaltene». NB! kun vel unnerbygget og måtelig uforskammet, – kort sagt: skriv om allt, som kann tenkes å interessere medicinere. –
Alle anskuelser, fra de mest stivbent-konservative til de mest bolsjevikisk-kjetterske, vil få samme velvillige mottagelse fra redaktionens side
Vi er ikke kresne, men vi forbeholler oss selvsagt å gji vårt besyv med i laget og eventuelt gjøre bruk av den hyggelige og rummelige papirkurv, som redaktionen allerede har anskaffet sig. Vi vil gjøre, hvad der står i vår makt, for at bladet kann bære preg av ekte radikalisme og sannt frisinn. Alle anskuelser, fra de mest stivbent-konservative til de mest bolsjevikisk-kjetterske, vil få samme velvillige mottagelse fra redaktionens side, såsannt de har det ringeste med begrepet »raison» å bestille.
Derfor vil vi også være takknemelige, om innsennerne såvidt gjørlig skrive unner fullt navn. –
For usignerte artikler bærer redaktionen alene ansvaret. –
Red.
