Som forfatter av Spermageddon må jeg selvfølgelig akseptere at ikke alle liker boken. Samtidig finner jeg grunn til å informere om at Trine B. Haugen, som har gitt Spermageddon en dårlig anmeldelse i Tidsskriftet, selv er tematisert i samme bok på en måte de aller fleste vil oppfatte som ufordelaktig.

På side 89 skriver jeg at seniorforsker Trine Haugen i år 2000 gjennom NRK fant grunn til å advare gravide spesielt mot å spise økologiske landbruksprodukter som følge av at de ikke behandles mot giftig muggsopp. Bakgrunnen var et nyhetsoppslag om at hver femte nordmann hadde under 20 millioner sædceller per milliliter sæd, noe som er unormalt lavt. Det skulle senere bli utførlig dokumentert at økologiske landbruksprodukter av flere årsaker inneholder vesentlig mindre forekomster av muggsoppgifter enn konvensjonelle matvarer. Meg bekjent foreligger det ingen studier som viser at fungicider er egnet til å bekjempe sopp av slekten Fusarium, som er sentral i dannelsen av helseskadelige muggsoppgifter. Tvert om forelå det allerede før årtusenskiftet studier som viste at sprøytemidler mot sopp kunne øke forekomsten av muggsoppgifter i matvarer. Haugen utstedte altså som forskere en advarsel, trolig basert på fordommer og antagelser, i strid med foreliggende og etterfølgende forskning. Meg bekjent ble advarselen heller aldri korrigert. I skjerpende retning må det sies at muggsoppgifter av mange forskere regnes som en sentral årsak til bratt fallende mannlig forplantningsevne. Det vil med andre ord kunne menes at Haugen gjennom sin feilaktige, ubegrunnede og ukorrigerte advarsel kan ha bidratt til at nordmenn få år senere ble utropt til ha den dårligste sædkvaliteten i hele Europa.

Forøvrig er det underlig av Haugen å etterlyse spørsmålstegn i boken. Boken består av fem deler. Tre av disse hoveddelene har en tittel som ender med spørsmålstegn. Boken myldrer av spørsmål, forbehold og nyanser. Den inneholder også direkte kildereferanse til mer enn tusen vitenskapelige studier. Som forfatter kan jeg nesten lure på om Haugen har tatt seg bryet med å lese boken før hun skrev anmeldelsen. For boken og for meg gjør ikke denne anmeldelsen særlig stor skade. Spermageddon har gjennomgående høstet enestående anmeldelser i dagspressen og i medisinsk fagpresse. Hadde boken vært så ufokusert som Haugen gir inntrykk av, ville den i øyeblikket neppe vært under oversettelse til fransk, spansk, polsk, portugisisk og russisk.

Til gjengjeld er jeg redd for at anmeldelsen vil kunne skade omdømmet både til Tidsskriftet som antatt seriøs publikasjon og til Trine B. Haugen som bokanmelder.