I Øyvind Stople Sivertsens leder «Lettvintlegene» i Tidsskriftets utgave 2/2020 leser vi om at mange nå synes det er en god idé å droppe fastlegen til fordel for private leger. Den medisinske redaktøren stiller spørsmålet: «Hvordan kom vi dit?».
Aldri før har det vært så store problemer med rekruttering av yngre kolleger inn i det som skal være fundamentet for all helsehjelp i Norge. Antall kommuner som har store problemer med å få rekruttert fastleger, er mer enn firedoblet på to år. Medisinstudentene søker andre alternativer.
Sivertsen skriver at Norge har en av verdens best utbygde primærhelsetjenester. Faktum er at fastlegeordningen vakler. En måned etter at Dr.Dropin åpnet sin første klinikk gjennomførte Forbrukerrådet en undersøkelse som viste at fire av ti pasienter må vente mer enn fem dager før de får time hos fastlegen. Forbrukerrådet kalte det et lovbrudd.
Kjernen i argumentasjonen til Sivertsen er at Dr.Dropin utnytter betalingsvilje og helseangst ved å tilby en tjeneste skapt rundt pasientens behov og livssituasjon. Ok, vi har en lav og fast pris. Legene våre har ingen insentiver om å gjøre undersøkelser, prosedyrer eller gi behandling når det ikke er indikasjon for det – de får betalt det samme uansett. Vi har kort ventetid og er åpent tidlig og sent. Ja, det stemmer faktisk at vi har skapt en legetjeneste rundt pasientens behov og livssituasjon.
Og ja, det stemmer at mange plager som folk opplever i hverdagen er selvbegrensende og strengt tatt ikke trenger en vurdering av lege eller annet helsepersonell. Det skjer av og til. Dette er tilfellet hos Dr.Dropin, på samme måte som på fastlegekontoret. Da gjør vi det samme som fastlegene gjør – trygger og opplyser. Når Sivertsen kritiserer Dr.Dropin og peker på problemstillinger som kunne ventet, så plasserer han også pasientene i monsterrollen. Fortjener de det?
Sivertsen frykter videre at fastlegehverdagen i fremtiden vil bestå av utelukkende tidkrevende oppgaver med dårlig betaling fordi aktører som Dr.Dropin tar unna enkle problemstillinger. Vi tror ikke det. Vi ser på fastlegeordningen som fundamentet i primærhelsetjenesten. Men slike holdninger som Sivertsen representerer – preget av frykt for endringer og for lite fokus på pasientens behov – bidrar til å tære videre på fastlegeordningen.
Da fastlegeordningen startet opp ved starten av millenniet, var den basert på et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunenes Sentralforbund (KS) og Legeforeningen. Hva skjedde egentlig med dette trepartssamarbeidet? Det er enorm forskjell på hva folk forventer og hva den offentlige primærhelsetjenesten klarer å levere. Det bør være et mye større problem enn at en liten brøkdel pasienter velger å benytte Dr.Dropin.
Fastlegene gjør så godt de kan, men er sviktet av sine egne ledere. Legeforeningen må spørre seg om den kan gjøre mer for å modernisere primærhelsetjenesten og forsvare sine medlemmers rettigheter. Uholdbare lange arbeidsdager, økte krav til dokumentasjon, stadig nye arbeidsoppgaver og lav lønnsvekst. Hvordan kom vi dit?
