Å spise hvitløk. Å spraye hele kroppen med klorløsning. Å smøre sesamolje under nesen. Å drikke grønn te. Slike «gode råd» om hva som er effektivt for å unngå eller behandle koronavirus, flommer internett over med i disse dager. Stadig flere melder om økende rasisme mot kinesisk utseende personer, og konspirasjonsteoriene om den «egentlige» årsaken til utbruddet florerer. Vi har sett det før ved globalt truende epidemiske sykdommer som sars, zikafeber og ebola: Desinformasjon og konspirasjonsteorier er ofte mer smittsomt enn viruset selv. Særlig i land der tilliten til råd og informasjon fra myndighetene er lav.
Derfor er det gledelig at de medisinskvitenskapelige tidsskriftene har tatt en viktig rolle under dette utbruddet ved å legge all informasjon om viruset ut gratis og åpent tilgjengelig. En artikkel i NEJM som beskrev virusets genom og de første pasientene, ble lest over 800 000 ganger på bare tre uker. «Keep sharing, stay open», skrev Nature på lederplass. Og BMJ er et av flere tidsskrifter som har åpnet sine vanligvis lukkede sider for publikum – i alle fall de sidene som omhandler koronavirus. I Norge er tilliten til myndighetenes informasjon høy. Likevel er Tidsskriftets tidlige lederartikkel om utbruddet lest flere tusen ganger via sosiale medier. Informasjon er en god vaksine.
