Etter marsutgaven i 1940 blir det brått en pause i Æsculaps utgivelser. Da magasinet endelig er tilbake i juni, er forsiden til minne om fem medisinstudenter som falt under invasjonen. Redaktøren ser i sin leder på tingenes tilstand med både humor og alvor (Æsculap 1940; 21: 69–71).
Æsculap.
Når vi nå kommer igjen etter en sørgelig pause, vil vi for det første gjøre våre lesere oppmerksom på at vi fremdeles lever, og det akter vi å fortsette med inntil videre. Æsculap er 21 år, og midt i sin skjønneste ungdoms vår, og vil ikke legge seg på likstrå før alvorlig inanisjon med hensyn til papir og trykksverte fremkaller mors. Det er mulig at vi blir litt slankere, innskrenkninger blir jo nødvendige på så mange områder. Men vi kommer igjen!
Figur 1 Oppropet fra Den tyske øverstkommanderende von Falkenhorst, General der Infanterie. Faksimile: Eidsvoll museum, Akershusbasen / Museene i Akershus
Vi har av og til presset trykkefriheten temmelig langt
Vi må imidlertid innrette oss på å ta de hensyn som situasjonen krever. Æsculap har alltid hatt litt av et frispråk, - vi har av og til presset trykkefriheten temmelig langt. Det er slutt med det nå. Skal Æsculap fortsette med å leve inntil videre, må det tre fram på faglig basis, fram for alt uten enhver politisk tendens. Vi har den store tro om oss selv at vi skal klare det så noenlunde. Overfor plakatenes «Skutt blir enhver» kan en klare det utrolige.
Figur 2 Faksimile av Æsculap nr. 4 fra 1940.
Overfor plakatenes ‘Skutt blir enhver’ kan en klare det utrolige
Våre lesere vil forstå at Æsculap har vanskeligheter å kjempe med nå, ikke minst på det økonomiske område. Annonseinntektene uteblir delvis. Vi vil derfor be våre lesere om å støtte oss i størst mulig utstrekning ved å betale den vesle abonnementsprisen regelmessig, ved å skaffe oss nye abonnenter, og ved å skrive i Æsculap så det kan bli et godt og aktuelt medisinerblad også under de nåværende forhold.
Red.
