Legeforeningens nye IT-utvalg for 2020–2022 var nylig samlet i sitt første møte.
LEGEFORENINGENS IT-UTVALG: Fra høyre: Erle Refsum, Anders Dyreborg Nielsen, Peter Christersson, Ivar Halvorsen, Håvard Ulsaker, Kjartan Olafsson (leder), Torgeir Hoff Skavøy, Pål Brekke og Egil Johannesen. (Utvalget er ikke fulltallige på bildet). Foto: Vilde Baugstø
– Det er veldig positivt at vi har koordinert og samlet Legeforeningens stemme utad på e-helseområdet, sier Kjartan Olafsson, fastlege og leder av IT-utvalget.
Legeforeningens IT-utvalg er et rådgivende utvalg for sentralstyret. IT-utvalget består av representanter fra de fem største yrkesforeningene, samt Legeforeningens representanter i de viktigste nasjonale styrer, råd og utvalg innenfor e-helse.
– Det skjer mye i de store og sammensatte IT-miljøene, som blant annet består av statsforvaltningen, foretakene, akademia og teknologimiljøene. Medlemmene i IT-utvalget er Legeforeningens stemme for vedtatt politikk, men også ører som fanger opp premisser for ny politikk. Vi bygger nettverk og relasjoner, så vi har også en viktig diplomatisk funksjon, påpeker Olafsson.
Satsingsområder
IT-utvalget oppnevnes for to år av gangen. Utvalget for perioden 2020–2022 hadde sitt første møte i februar. Der ble blant annet de tre satsingsområdene fra forrige periode presentert: Klinisk informatikk, e-konsultasjoner, videokonsultasjoner og én innbygger én journal.
Klinisk informatikk er et område utvalget vil satse videre på i nåværende periode.
– Det er viktig for å bygge bro mellom teknologene på den ene siden og klinikerne på den andre. Vi har blant kommet langt i arbeidet for et professorat i klinisk informatikk, med å styrke klinisk informatikk i grunn-, videre- og etterutdanning av leger, og vi jobber med å få helseforetak til å se nytten av å ha leger med ansvar for klinisk informatikk i ledelsen, sier han.
For IT-utvalget er det viktig å være proaktive og prøve å være i forkant av problemstillinger.
– Deling av informasjon og løsninger for det, diskuteres mye. IT-utvalget er derfor opptatt av å drøfte informasjonsoverskudd og hvordan vi kan håndtere det. Vi må se på hvordan vi kan skille den viktige informasjonen fra det som kan oppleves som «spam», sier Olafsson og legger til:
– Det viktigste er å fremme Legeforeningens klare standpunkt om å sette fart på arbeidet med nasjonale felleskomponenter som en felles legemiddelliste, og deling av dokumenter gjennom kjernejournal. Vi vil dele det viktige nå - ikke om 10 år.
Medisinstudentene representert
Nytt i denne perioden er at Norsk medisinstudentforenig (Nmf) er representert i IT-utvalget ved leder Håvard Ulsaker. Han er positiv til at Nmf nå er med.
– Vi hadde helseteknologi og fremtidens helsetjeneste som tema på grunnutdanningskonferansen vår i 2018. Dette er noe som studentene er opptatt av, og det er viktig at vi som er fremtidens leger blir tatt med i diskusjonene, påpeker han.
Ulsaker sitter selv i et utvalg ved NTNU som jobber med en master i helseteknologi. Den skal etter planen tilbys fra 2021. Målet er at man skal kunne ta mastergraden parallelt med medisinstudiet.
– Vi håper dette er et godt insentiv for å gi leger mer grunnleggende forståelse for de teknologiske verktøyene som ligger til grunn i helsetjenestene. Derfor er det også veldig positivt at IT-utvalget vil satse videre på klinisk informatikk, avslutter Ulsaker.
