Den første felles nordiske legemiddelanskaffelsen har nettopp trådt i kraft, halvannet år etter at intensjonsavtalen ble fremforhandlet av konservative regjeringer i Danmark og Norge. Kontrasten til USA kunne knapt ha vært større. Der forventes det nå at enda et forslag om bedre regulering av legemiddelmarkedet vil bli stemt ned i Senatet, der den konservative majoritetslederen Mitch McConnell kaller slikt for «sosialistisk priskontroll».
Nå seiler den galopperende kostnadsøkningen i amerikansk helsevesen opp som et viktig tema i presidentvalget. Det er ikke bare fordi helseforsikringene blir dyrere. Legemiddelprisene øker også. En av fire amerikanere har problemer med å betale for sine legeordinerte medisiner, viser tall fra Kaiser Family Foundation. Fra 2007 til 2018 økte listeprisene for medikamenter med 159 %.
I jakten på hvorfor det er slik, er det alltid nyttig å følge pengene: Fra 1999 til 2018 brukte legemiddel- og annen helseindustri 4,7 milliarder dollar, mer enn noen annen bransje, på lobbyvirksomhet overfor føderale politikere i USA. Pengene ble i stor grad rettet mot representanter som arbeider med helselovgivning. Slik unngår man sosialistisk priskontroll.
