Ultralydapparat i lommeformat har vært på markedet i omkring ti år. Prisen på lommeultralydapparat er relativt lav sammenlignet med prisen på konvensjonelle ultralydapparat, lommeapparat er lette å ta med seg, og det trengs lite opplæring for å ta dem i bruk. Funksjonaliteten er noe lavere i forhold til konvensjonelle apparat, med et begrenset utvalg prober, lavere penetrasjon, lavere oppløsning, mindre skjerm og manglende hastighetsmåling. Likevel har lommeultralydapparatet vist seg å være et nyttig verktøy i flere kliniske situasjoner. Både for ekkokardiografi (1, 2) og intraabdominale undersøkelser (3) er det vist at undersøkelser med lommeapparat kan være nyttig og kostnadseffektivt for screening og enklere diagnostikk (4).
Innen karkirurgi har lommeultralydapparat vist seg å være nyttig for screening av abdominale aneurismer og måling av aneurismediameter (5, 6) samt ved diagnose av komplikasjoner etter innstikk i lårpulsåren ved koronar angiografi (7).
Hensikten med vår studie var å undersøke om karkirurger i vanlige kliniske situasjoner kunne ha nytte av lommeultralydapparat.
Materiale og metode
Karkirurgisk seksjon ved St. Olavs hospital har ti senger. Operativ virksomhet omfatter åpen og endovaskulær aortakirurgi, perifer karkirurgi og åpen og endovenøs åreknutekirurgi. I 2017 ble det utført rundt 250 åpne arterielle inngrep. Konvensjonelle ultralydapparat er tilgjengelige i poliklinikk, akuttmottak og operasjonsstuer. Bruk av ultralydapparat på sengepost, ved operative inngrep eller i vaktsammenheng er en integrert del av virksomheten og registreres ikke.
En prospektiv studie ble utført i perioden fra mai 2017 til februar 2018. Alle legene (totalt elleve) som utførte ultralydundersøkelser ved avdelingen, deltok. To lommeultralydapparat av typen Vscan Dual Probe (GE Vingmed Ultrasound, Horten, Norge) ble plassert lett tilgjengelig på sengeposten. Vscan-apparatet har to transdusere i samme probe. Den til overfladisk bruk har et eget vaskulært program, med frekvens fra 3,4 til 8,0 MHz. Det er ingen funksjon for hastighetsmåling, men en fargedopplerfunksjon. Et introduksjonskurs av én times varighet ble holdt før oppstart.
Deltagerne stod fritt til å velge konvensjonelt ultralydapparat eller lommeultralydapparat ved ultralydundersøkelser. Etter hver bruk av lommeapparatet ble et registreringsskjema fylt ut for å registrere blant annet følgende opplysninger: type problemstilling (ti forhåndsdefinerte indikasjoner), om problemstillingen ble besvart (ja eller nei), subjektivt opplevd bildekvalitet (god, middels eller dårlig), eventuelt behov for supplerende bildediagnostikk (ultralyd, CT eller annet) og undersøkerens ultralyderfaring (< 1 år, 1–3 år, 3–5 år eller > 5 år) (se registreringsskjema i appendiks 1). Fra journalgjennomgang hentet vi ut et estimat på antall operasjoner som krevde preoperativ ultralydmarkering (tabell 1).
Tabell 1
Antall ultralydundersøkelser gjennomført med lommeultralydapparatet Vscan i studieperioden og i hvilken grad problemstillingen ble besvart ved bruk av Vscan-apparatet, fordelt på åtte av ti indikasjoner (to forhåndsbestemte indikasjoner hadde ingen undersøkelser). For noen indikasjoner foreligger totalt antall utførte ultralydundersøkelser, da det alltid gjøres ultralydundersøkelse ved disse.
|
Indikasjon
|
Totalt antall ultralydundersøkelser i perioden
|
Utført med Vscan-apparat
|
Problemstilling besvart med Vscan-apparat
|
|
Markering av vener før åreknutekirurgi
|
60
|
15
|
14 (93 %)
|
|
Kartlegging av vener før bypasskirurgi
|
13
|
10
|
10 (100 %)
|
|
Kartlegging av vene før anleggelse av arteriovenøs fistel
|
27
|
10
|
8 (80 %)
|
|
Halspulsårevurdering preoperativt (beliggenhet av bifurkaturen, åpen arteria carotis interna)
|
Ikke tilgjengelig1
|
8
|
5 (63 %)
|
|
Vurdere pseudoaneurisme lyske
|
Ikke tilgjengelig1
|
6
|
5 (83 %)
|
|
Vurdere pseudoanurisme håndledd
|
Ikke tilgjengelig1
|
2
|
0 (0 %)
|
|
Kontroll av anlagt femoropopliteal bypass
|
Ikke tilgjengelig1
|
6
|
5 (83 %)
|
|
Annet
|
|
3
|
4 (100 %)
|
|
Totalt
|
|
60
|
51 (85 %)
|
For å kartlegge hvorvidt konvensjonelt ultralydapparat eller lommeultralydapparat ble foretrukket, ble deltagerne etter endt studieperiode bedt om å fylle ut et spørreskjema (se appendiks 2). De vurderte hva slags apparat de foretrakk for de ulike indikasjonene som de fant aktuelle («Alltid et konvensjonelt ultralydapparat», «Alltid Vscan» eller «Det kommer an på»), samt hvilke faktorer som var avgjørende for valg av ultralydapparat (ni utsagn som ble bedømt på en skala fra 1 («Lite enig») til 5 («Veldig enig»)).
Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) vurderte studien som en kvalitetssikringsstudie og dermed ikke framleggingspliktig.
Resultat
Totalt 60 registreringsskjema ble fylt ut etter bruk av lommeultralydapparat. Lommeapparat ble ikke brukt for alle forhåndsdefinerte indikasjoner. Samtlige elleve leger registrerte bruk av lommeapparat (2–18 undersøkelser per lege). Fire leger hadde ett–tre års erfaring med ultralyd, og sju leger over fem års erfaring.
Problemstillingen ble besvart i 51 (85 %) av de 60 undersøkelsene med lommeultralydapparat. Lommeapparat ble 35 av 60 ganger brukt på venesiden – til preoperativ markering av vener før åreknutekirurgi, bypasskirurgi eller ved anleggelse av arteriovenøs fistel. Detaljerte resultat per indikasjon er oppsummert i tabell 1. Av 60 undersøkelser med lommeultralydapparat ble 43 gjort preoperativt, særlig i situasjoner hvor det var behov for markering av vener. I disse tilfellene ble problemstillingen besvart i 32 (91 %) av 35 tilfeller. Ved venemapping før bypasskirurgi ble lommeultralydapparat brukt i 10 (77 %) av 13 aktuelle tilfeller, alle med besvart problemstilling og uten behov for supplerende diagnostikk.
Bildekvaliteten ble vurdert som god i 32 (53 %) av undersøkelsene gjort med lommeultralydapparat, middels i 21 (35 %) og lav i 7 (12 %). For hver av disse kategoriene ble den kliniske problemstillingen besvart i henholdsvis 30 (94 %), 19 (90 %) og 2 (29 %) av tilfellene. Supplerende diagnostikk ble gjort i 12 tilfeller, men i kun 8 av disse var problemstillingen ikke besvart.
Gjennom spørreskjema utfylt etter endt registreringsperiode fant vi at forventning om utilstrekkelig bildekvalitet framstod som den viktigste grunnen til å avstå fra bruk av lommeultralydapparat (figur 1, median 5, spredning 3–5). I de tilfellene hvor lommeapparat ble valgt, var særlig tilgjengelighet høyt verdsatt (median 5, spredning 1–5). De syv legene med mer enn fem års ultralyderfaring foretrakk konvensjonelt apparat i 60 % av tilfellene, mens tilsvarende tall for de med mindre enn fem års erfaring var 29 %.
Figur 1 Boksplott av deltagernes svar på følgende spørsmål: «I en situasjon hvor du mente at Vscan ikke var godt nok: På en skala fra 1 (lite enig) til 5 (veldig enig), bedøm følgende utsagn i forhold til ditt valg». Spørsmålet ble stilt for hver indikasjon, og boksplottet viser svarene for alle indikasjonene til sammen. Påstanden «Fargedoppler var viktig» er ikke tatt med, da begge apperatene brukte fargedoppler. Boksplottet viser median, interkvartilbredde og variasjonsbredde.
Diskusjon
Dette er en deskriptiv studie av karkirurgers bruk av lommeultralydapparat, og ingen direkte sammenligning av konvensjonelle apparat og lommeapparat. Seleksjonsskjevhet mot at det primært var enklere undersøkelser som ble gjennomført med lommeultralydapparat, kan ikke utelukkes. Når lommeapparat ble valgt som første modalitet, var bildekvaliteten god eller middels i 53 av 60 undersøkelser, og problemstillingen besvart i 51 av 60.
Lommeultralydapparatet ble brukt mindre enn forventet i registreringsperioden. De mest erfarne legene valgte det oftere bort, grunnet et ønske om høy bildekvalitet.
Tilgjengeligheten til konvensjonelle ultralydapparat er god på vårt sykehus, noe som kan bidra til å forklare det relativt lave antallet undersøkelser med lommeultralydapparat i studieperioden. Mangel på hastighetsmåling, som er viktig for vurdering av arteriell blodstrøm, gjør også at det valgte lommeapparatet ikke kan erstatte et konvensjonelt apparat for alle indikasjoner.
Ved enklere undersøkelser innen karkirurgi, særlig på venesiden, kan imidlertid lommeultralydapparat være et nyttig supplement til konvensjonelt ultralydapparat.
