I tidsskriftet nr. 7, 2020 (1) angir Chandra Sekhar Devulapallia at bestemmelse av matvarespesifikke IgG antistoffer er helt uten klinisk nytteverdi ved mistanke om matintoleranse hos barn.

For å få dannet IgG matantistoff er man avhengig av at matproteiner går igjennom tarmslimhinnen slik at immunapparatet aktiveres. Friske individer har en normal tarmslimhinne og serum nivåer av IgG antistoff overfor matantigener er lav (2). IgG-matantistoff er i seg selv ikke potensielt patogene. Patogenesen bak de IgG medierte matoverfølsomhetsreaksjonene (type III Immunreaksjoner) skyldes immunkompleks dannelse mellom antistoff og antigen (2). Immunkompleksene kan aktivere komplement og initiere lavgradert inflammasjon. Eliminasjon av mat som har trigget dannelsen av IgG matantistoff, kan hos noen gi positive helsegevinster (3).

Det viktig å skille mellom IgG Total (dvs IgG1, IgG2, IgG3 og IgG4) og rene IgG4 tester. De fleste IgG-matantistoff testene som benyttes er basert på IgG Total. Det er viktig å påpeke at EAACI og American Academy of Allergy, Asthma & Immunology (AAAAI) fraråder bruk av IgG4 tester til utredning av matintoleranser og at studiene som underbygger denne konklusjonen er fra 2008 og tidligere. Etter den tid har det kommet flere studier på IgG-matantistoff tester. En studie (4) fra 2018 undersøkte en gruppe barn med eksem (N=216) og en frisk kontrollgruppe (N=80) for IgG matantistoff. Resultatene viste en signifikant forskjell mellom de to gruppene (p<0,05). I en studie (5) hadde 66% av de glutensensitive, forhøyede nivåer av anti-IgG gliadin.

IgG-matantistoff testresultater alene er ikke egnet til å stille medisinske diagnoser. IgG matantistoff tester kan etter min mening være et nyttig verktøy i arbeidet med å sette opp individuelle eliminasjonsdietter for deretter på et senere tidspunkt eventuelt å gjøre provokasjonsforsøk. Resultatene og konklusjonen fra slike tester bør selvsagt gjøres i kombinasjon med klinikken, og det er viktig at pasientene er godt undersøkt for andre diagnoser på forhånd. Bruk av slike tester forutsetter kunnskap om testenes begrensinger med hensyn på diagnostisering, kryssreaksjoner og tolkning av resultatene.

Litteratur:

1. Chandra Sekhar Devulapalli. Matintoleranse hos barn. Tidsskr Nor Legeforen 2020 doi: 10.4045/tidsskr.20.0122
2. Per Brandtzaeg. Food allergy: separating the science from the mythology. Nat Rev Gastroenterol Hepatol. 2010 Jul;7(7):380-400.
3. W Atkinson, T A Sheldon, N Shaath et al. Food elimination based on IgG antibodies in irritable bowel syndrome: a randomized controlled trial. Gut. 2004 Oct; 53(10): 1459–1464.
4. Liu Y, Yan H, Shao F et al. Correlation between childhood eczema and specific IgG antibody level. J Biol Regul Homeost Agents. 2018 Mar-Apr;32(2):341-344.
5. Francavilla R, Cristofori F, Castellaneta S et al. Clinical, serologic, and histologic features of gluten sensitivity in children. J Pediatr. 2014 Mar;164(3):463-7.