I en kommentar fra Dag Tveiten til min artikkel i tidsskriftet nr. 7, 2020 (1) påpekes nytteverdien av matvarespesifikke IgG antistoffer ved mistanke om matintoleranse hos barn. Dette, etter min mening, er omstridt. Som det er fremhevet i publisert artikkel (1) er det ofte ikke-immunologiske mekanismer som står bak matintoleranse som glutenintoleranse uten cøliaki, intoleranse for tilsetningsstoffer og bioaktive matkjemikalier. Det er mangel på reproduserbare, velutformede, dobbeltblinde, placebokontrollerte studier som gjør det vanskelig å forstå mekanismer, diagnose og behandling (1, 2).

Flere allergiforeninger (EACCI fra Europa, AAAAI fra USA, CSACI fra Canada) fraråder bruk av IgG4 tester til utredning av matintoleranser/matallergier, det vises til referanser i artikkelen (1). Videre øker upassende bruk av denne testen bare sannsynligheten for at det stilles falske diagnoser, noe som resulterer i unødvendige kostholds restriksjoner og redusert livskvalitet. Forvirret av informasjonen gitt av IgG-testing, vil individer sannsynligvis be om ytterligere spesialisthenvisninger og undersøkelser som ellers ikke ville være nødvendig. De fleste referansene er fra perioden 2010-2012 i anerkjente tidsskrifter (og fagfellevurdert) og oppfattes som allment akseptert viten.

Jeg mener det er omdiskutert å benytte IgG-matantistoff testresultater for å sette opp individuelle eliminasjonsdietter for deretter gjøre videre utredning i form av provokasjonsforsøk. Dette etter min mening ikke basert på allment akseptert praksis. Litteraturen antyder for øyeblikket at tilstedeværelsen av spesifikk IgG til mat er en markør for eksponering og toleranse for mat, slik det sees hos de som deltok i orale immunterapistudier. Derfor kan positive testresultater for matspesifikk IgG forventes hos normale, sunne voksne og barn.

Jeg synes det er viktig at barn er grundig undersøkt av kunnskapsrike helsepersonell før man eventuell starter på eliminasjonsdietter for å unngå ernæringsproblemer.

Litteratur:

1. Devulapalli CS. Matintoleranse hos barn. Tidsskr Nor Legeforen 2020 May 4;140(7). doi: 10.4045/tidsskr.20.0122. Print 2020 May 5.
2. Devulapalli CS. Glutenintoleranse uten cøliaki hos barn. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Jan 20; 140(2). doi: 10.4045/tidsskr.19.0777.