Helsedirektoratet skal gi viktige råd til leger og publikum om sekundærforebyggende tiltak. Covid-19 epidemien viser med all tydelighet hvor viktig det er at man baserer forebyggende tiltak på den best tilgjengelige kunnskap.

I sin bør-oppfordring om kvinner og Mammografiprogrammet skriver Torgersen og medarbeidere følgende: «Forskningsrådets rapport anslår at overdiagnostisering skjer hos 15–20 % av de screenede kvinnene» (1). Siden overdiagnostisering av brystkreft har livslange følger for den enkelte er det avgjørende at man refererer Forskningsrådets rapport (2) korrekt. Rapporten beskriver faktisk ingen tall for overdiagnostisering av «screenede kvinner». «Situasjon med screening» eller «inviteres til screening» er ikke det samme som «screenede kvinner».

Det rapporten sier om temaet er oppsummert i konklusjonen når det gjelder overdiagnostikk: «Vår vurdering er at de mest pålitelige estimatene for overdiagnostikk av infiltrerende brystkreft og DCIS samlet for kvinner i alderen 50-79 år sammenliknet med en situasjon uten screening (A), er i størrelsesorden 15-25 %. Blant kvinner i alderen 50-79 år i en situasjon med screening tilsvarer dette 15-20 % (B). De øvrige nevnerne som ble brukt i studiene (C, D, Zahl & Mæhlen og Jørgensen & Gøtzsche) inkluderer kun brystkreft i screeningalderen og ikke perioden med insidensfall etter screening. Basert på informasjon i de ulike studiene anslår vi at andelen overdiagnostiserte blant kvinner som inviteres til screening (C) er i størrelsesorden 20-30 %.»

Rapporten beskriver imidlertid i kapittel 6.1.1 hvilken erfaring 10 000 kvinner invitert til mammografiscreening ville ha etter å ha gjennomgått 10 runder med screening («Summary measures of benefits and harms for an expected cohort of 10 000 women invited for 10 screening rounds from age 50 years») basert på deres funn i rapporten. På bakgrunn av disse tallene går det an å beregne det tallet som Torgersen og medarbeidere ønsket å rapportere: Blant 7 600 kvinner som møter til screening («screenede kvinner») er det beregnet at 504 får påvist brystkreft. Av disse igjen vil 142 være overdiagnostisert (Klassifisert i rapporten som «Major harm»). Anslått prosentandel er dermed vel 28 %, ikke 15-20 %. 127 av de 504 tilfellene som påvises blant de som møter til screening er imidlertid «interval cancer», altså brystkreft diagnostisert klinisk utenfor screeningprogrammet. Rapporten anslår dermed at 142 av de 377 (38 %) brystkrefttilfellene som påvises etter screening i Mammografiprogrammet er overdiagnostisert. Det betyr med andre ord at nesten 4 av 10 kvinner som får beskjed fra et brystdiagnostisk senter om at det er påvist brystkreft, ikke ville hatt kliniske symptomer fra sin påviste brystkreft. Behandlingen disse gjennomgår vil være overbehandling.

Litteratur:

1. Torgersen JGR, Andreassen T, Janbu T. Alle kvinner bør delta i Mammografiprogrammet. Tidsskr Nor Legeforen 2020 doi: 10.4045/tidsskr.20.0177
2. Research-based evaluation of the Norwegian Breast Cancer Screening Program – Final report. Oslo: The Research Council of Norway, 2015. https://www.regjeringen.no/contentassets/444d08daf15e48aca5321f2cefaac51... Lest 21.6.2020.