Takk til Ulrika Larson for kommentaren og anerkjennelsen av at vi har noe å lære av naturfolks livsfilosofi og religiøsitet. Det deskriptive sykdomsparadigme i moderne medisin gjør mennesket til et objekt, og en individualistisk tenkemåte gjør oss ensomme og avsondrede.
Den beskrivende tilnærmingen til psykisk uhelse formidler at psykiske symptomer må behandles bort. Vi inviterer folk inn i en illusjon om at helsevesenet er i stand til å fylle en slik oppgave. Sinnet og kroppen vår er imidlertid en storprodusent av symptomer, ubehag og ubehagelige tanker. Sykdommer er ikke bare fenomener hos enkeltmennesker. De er også «magneter» i folks søken etter identitet og anerkjennelse.
Den funksjonelt orienterte terapeut foreslår at psykologi og medisin må endre og utvide sin etiske horisont. «Hva er viktig for deg i livet? Hva er dine livsmål og dine livsverdier? Hvordan skal du komme dit og hva er dine første skritt?» er sentrale spørsmål i en slik terapi. Fokuset er flyttet fra symptomer og symptomunngåelse til funksjon, livsmål og verdier.
Moral er viktig i et slikt perspektiv. Troen på at sykdom kan reduseres til og forklares ut fra forstyrrelser i kjemiske eller genetiske prosesser, et biologisk og deterministisk vitenskapssyn, er supplert med anerkjennelsen av at vi først og fremst er moralske aktører som strekker oss etter livsmål og mening. Moralen kommer med respekt for den enkelte og med en aksepterende og medfølende forsoning om at menneskelivet er vanskelig og at vi alle kan svikte. «Aksept- og forpliktelsesterapi» kalles det derfor (1).
Naturreligion har som utgangspunkt at vi er moralsk forbundet med naturen og at naturen gir oss moralsk veiledning. Det var dette som James Walker var fascinert av, og som han ville bringe videre. Vi er langsomt i ferd med å innse det.
Litteratur:
1. Hayes S, Strosahl KD, Wilson KG. Acceptance and Commitment Therapy - The Process and Practice of Mindful Change. New York, London: Guilford Press; 2012.