Jeg har med glede og interesse lest din artikkel og dine refleksjoner. Det gleder meg at du som ung lege setter fokus på dette, og vil gjerne støtte dine observasjoner.

Min egen opplevelse er at alle mine livserfaringer har bidratt til egen utvikling, både som medmenneske og lege. Jeg begynte i helsetjenesten som hjelpepleier uten utdanning i 1971, da jeg var 20 år gammel, før jeg begynte å studere medisin i 1972. Det var svært berikende. På studiet i Oslo hadde vi enkelte professorer som oppmuntret oss til å aktivt oppsøke andre opplevelser enn de rent faglige, og ta vare på disse. Etter snart 50 år i helsetjeneste og 42 år som lege vil jeg si at jeg har nytte av hver dag som har gitt ny medgang og motgang, glede og sorg, erfaring og innsikt, både om meg selv, mine pasienter, medarbeidere, venner og familie og alle andre som jeg møter på min vei.

Jeg har nå fylt 69, og lærer meg fortsatt nye ting hver dag, men er til min egen forundring naturligvis etterhvert på vei ut av et variert yrkesliv, hovedsakelig som gynekolog og fødselslege. Det er da en stor glede å se unge inspirerende kolleger på god vei inn i yrkeslivet, og er glad for at du som en av disse deler dine erfaringer i Tidsskriftet.

Takk for dette, og lykke til videre.