Martin Hagve har i sin artikkel «Pengene bak vitenskapelig publisering» (1) noen kommentarer om Directory of Open Access Journals (DOAJ), som jeg finner verdt å kommentere.

Når det gjelder Bohannons artikkel fra 2013 (2), så sendte han sine falske artikler til 304 tidsskrift. 173 av dem, altså mer enn halvparten, var i DOAJ. 98 tidsskrift forkastet artiklene. Av disse var 85 i DOAJ. Av de 157 tidsskriftene som aksepterte artiklene var 66, altså 42 %, i DOAJ. Med andre ord representerte DOAJ bedre kvalitet enn de tidsskrift som ikke var registrerte i DOAJ.

Samtidig som Bohannon gjorde sitt «stunt» arbeidet DOAJ med sine kvalitetskriterier. DOAJ krevde etter hvert at alle tidsskrift som var i DOAJ, måtte søke på nytt, samtidig som nye og strengere kriterier ble lagt til grunn. Gjennom denne prosessen forsvant flere tusen tidsskrift fra DOAJ. Ikke alle forsvant på grunn av dårlig kvalitet. Det er all grunn til å være trygg på at tidsskriftkvaliteten i DOAJ i dag er langt bedre enn den var i 2013.

Litteratur:

1. Hagve M. Pengene bak vitenskapelig publisering. Tidsskr Nor Legeforen 2020. doi: 10.4045/tidsskr.20.0118
2. Bohannon J. Who’s afraid of peer review? Science 2013; 342: 60–5