Sommeren er over og ferien slutt. Pandemien, derimot, fortsetter, men også denne er etter hvert blitt en del av en slags hverdag.
Da situasjonen ble alvorlig i vår, var vi i Tidsskriftets redaksjon spente på om norske leger og forskere ville ta seg tid til å skrive om sine erfaringer og om de ville bruke oss som formidlingskanal. Vi la ut en etterlysning etter manuskripter, kontaktet våre nettverk og lovte prioritert behandling av stoff som omhandlet covid-19.
Responsen var overveldende. Erfarne forskere leverte pedagogiske tekster om virusets biologi og infeksjonsmedisinens terminologi. Klinikere som stod midt i en ny og potensielt farlig situasjon, brukte nettene til å skrive. Vi varslet potensielle fagvurderere før manusene kom inn. De satt parat, om det var kveld, helg eller ferie, og leverte grundige og gode fagvurderinger. «Takk for beskjeden – jeg drar på hytta, men har med PC og sjekker hver dag», var bare én av de mange hyggelige tilbakemeldingene vi fikk i sommer når vi meldte om kommende manuskripter. Foreløpig har vi publisert opp mot 90 artikler knyttet til covid-19. Bak de 26 vitenskapelige bidragene ligger over 50 fagvurderinger – timevis med ulønnet, frivillig arbeid i en tid da mye annet også hastet.
Ofte var det informasjon som skulle fort ut. Dette måtte kollegaer vite, det kunne stå om liv. Det ga oss i redaksjonen følelsen av å bidra, der vi satt beskyttet på hjemmekontorene og fulgte arbeidet fra utsiden. Jobben føltes ekstra meningsfull.
Nå er det tid for den nye normalen. Nå skal vi lære av vårens erfaringer, og ikke minst huske på at alle felter av medisinen er viktige og av og til haster. Men aller først: Takk for tilliten gjennom en helt spesiell tid.
