Nevrologene markerte sin 100-årige eksistens med en digitalt jubileumskonferanse 29. oktober. Under konferansen ble nevrologenes jubileumsbok «Historien, faget og menneskene» lansert.
ET STORT FAG: – Nevrologi har utviklet seg til å bli et stort fag som rommer både blålysmedisin og kroniske sykdommer i et livsløpsperspektiv, sier leder i foreningen, Anne Hege Aamodt. Foto: Ian Falconer, London
Espen Dietrichs og Lasse Pihlstrøm er redaktører for jubileumsboken som gis ut med god hjelp fra Tidsskriftets redaksjon. Boken oppsummerer kort foreningens egen historie og faget nevrologis historie, men presenterer også norsk nevrologi av i dag og mange av fagets forskjellige aspekter.
Under jubileumsmøtet holdt også Michael Zandi og Hanne Flinstad Harbo foredrag om hjernen og covid-19. Zandi er en av kapasitetene ved Queen Square Institute of Neurology i London, mens Flinstad Harbo er avdelingsleder ved Oslo universitetssykehus.
Pågangsmot
Anne Hege Aamodt, som er leder i Norsk nevrologisk forening, forteller at det har vært spesielt for medlemmene å være avskåret fra å møtes i jubileumsåret. Hun er imidlertid imponert over pågangsmotet som nevrologer har vist under Covid-19-pandemien.
– Mange avdelinger har vist stor evne til omstilling med rask justering av driften. Ved at polikliniske konsultasjoner foregår på video eller telefon, har det vært mulig å øke antall konsultasjoner også gjennom 2020. Det er etablert mange digitale plattformer, og hele nevrologi-Norge deltar sammen i studier både på Covid-19 og mange andre felt, forklarer Aamodt.
Nevrologiens historie
For 100 år siden var nevrologi et nytt fag. En av de store nevrologi-nyhetene i 1920 var fremskrittene innen bildediagnostikk med luftencephalogram – datidens beste måte å avbilde hjernen på, selv om det egentlig ikke viste annet enn luft og skallebeinet. Nevrologi har gått fra å være et såkalt «småfag» med svært beskjedne muligheter for å behandle alvorlige sykdommer, til å bli et stort fag som rommer både blålysmedisin og kroniske sykdommer i et livsløpsperspektiv.
– Vi har fått fram noen av de mest effektive akuttbehandlinger som er drevet fram i senere tid med innføringen av trombektomi – såkalt blodproppfisking i akutt hjerneslagbehandling, opplyser Aamodt.
Hun trekker også frem nye sykdomsmodifiserende medikamenter ved MS og hodepine, utviklingen innen nevrogenetikken og dyp hjernestimulering ved Parkinsons sykdom som andre viktige milepæler.
Mangler hodepinespesialister
Aamodt understreker at dersom de skal ta hånd om utfordringene i feltet, trengs det flere nevrologer. Hun trekker frem hodepine som et eksempel på et felt som henger etter.
I 2011 ble det publisert føringer på organisering av helsetjenesten for hodepine i 1., 2. og 3. linjetjenesten. Behovet for hodepinespesialister tilpasset norske forhold var anført til over 180 leger.
– Det er et stykke igjen til vi klarer å få til en helsetjeneste i tråd med disse føringene. Per i dag er det omlag 20 leger med spesialkompetanse innen hodepine, og nesten ingen av disse jobber fulltid med den nevrologiske sykdommen. Migrene er den vanligste årsaken til nedsatt funksjonsnivå hos personer under 50 år, så det kan være god samfunnsøkonomi å sørge for at flere får en fungerende helsetjeneste, sier Aamodt før hun legger til:
– Det er også en rekke andre felt der det trengs sterkere helsetjeneste i hjernehelsefeltet, så vi håper å få flere nevrologer etter hvert. Enkelte fylker og regioner har knapt nevrologer, for eksempel Finnmark.
Vellykkede kongresser
At nesten annenhver person i Europa har en nevrologisk tilstand, viser at det er behov for nevrologisk kompetanse i alle deler av helsevesenet. Aamodt understreker at alle som har nevrologisk sykdom bør få den hjelpen de trenger, samt best mulig forebygging. For å styrke forebyggingen er det også nødvendig med god kunnskap om hjernehelse i befolkningen.
– Gjennom Hjerneåret 1995 og 2015 og utallige populærvitenskapelige foredrag, bøker og medieinnslag, har nevrologene drevet utstrakt informasjonsarbeid i mange år. For å styrke faget har det også vært nødvendig å jobbe politisk. I 2019 fikk vi gleden av å være vertskap for den europeiske nevrologikongressen, EAN, etter å ha jobbet for dette gjennom mange år. Kongressen ble en suksess. Dette bidro også til å styrke Norges posisjon i det internasjonale nevrologimiljøet, forteller Aamodt.
Foreningen arrangerer også Nevrodagene, en fem dager lang kongress som har vært arrangert i 32 år. Dagene er viktige for å bygge et sterkt fellesskap og faglig miljø. Dette har vært arrangert på dugnad uten deltakeravgift i alle år. I år og neste år blir det som digital kongress grunnet korona, men fra 2022 gleder nevrologene seg til å ha kongressen i nyoppussede Legenes Hus.
