Overvektige med lav sosioøkonomisk status som fulgte et intensivt livsstilsendringsprogram, gikk varig ned i vekt. Dette viser en klyngerandomisert studie fra USA.
Illustrasjon: Marcus Butt / NTB
Overvekt og assosierte sykdommer rammer særlig hardt i grupper som har utfordringer fra før, slik som etniske minoriteter og dem med lav utdanning og lav inntekt.
I en studie fra USA ble 18 primærhelsesentre i områder med lav gjennomsnittsinntekt randomisert til enten å tilby sine overvektige pasienter et intensivt program for livsstilsendring eller å fortsette med vanlig behandling og oppfølging (1). Studien omfattet 803 pasienter. Programmet besto av ukentlige konsultasjoner de første seks månedene og deretter månedlige konsultasjoner i halvannet år.
Etter to år var gjennomsnittlig vekttap i gruppen som deltok i livsstilsprogrammet signifikant større enn i gruppen som fikk vanlig behandling, med en vektnedgang på henholdsvis 5,0 % (95 % KI 4,0–6,0) og 0,5 % (−0,6–1,6). Forskjellen var enda større etter vel seks måneder, men ble mindre etter hvert som konsultasjonshyppigheten ble redusert.
– Det er gledelig å se at det er mulig å oppnå varig vektreduksjon i disse gruppene ved oppfølging i primærhelsetjenesten, sier Kåre I. Birkeland, som er professor ved Universitetet i Oslo og overlege ved Oslo universitetssykehus.
– Men opplegget som ble brukt, med til sammen 40 møter mellom behandler og pasient over to år og ukentlige kasusdiskusjoner mellom behandlerne, er krevende å gjennomføre, sier han.
– De sosiale forskjellene i USA er store og større enn i Norge, men også hos oss har sosiale ulikheter betydning for helse og sykdomsforebygging. Med tanke på den pågående covid-19-pandemien er det interessant å registrere at 15 av 40 konsultasjoner per pasient i studien var telefonkonsultasjoner og at alle kasusdiskusjonene mellom behandlerne ble gjennomført digitalt, sier Birkeland.
